Og litt til

Saxamarkå er den beste plassen jeg har bodd - med et mulig unntak av Snoppaland i Årdal - den perioden Runar bodde hos meg. Jeg elsker Saxamarkå. Det fins kanskje ikke så mange hippe kafeer og spisesteder som i Stavanger Øst, når jeg tenker meg om, så fins det ingen, hvis man ikke regner med Konditoriet i Svend Foyns gate, men det er strengt tatt ikke en spiseplass, med sine to bord under markisene, ut mot Bekkefaret kirke. Når jeg tenker meg om, så er det strengt tatt ikke i Saxamarkå heller, men i Bekkefaret. Så der røk den. Saxamarkå har Prixen, og i samme bygg ligger en frisørsalong som heter Saxen, og begge steder er det framifrå service og god høyde under taket. En jeg kjenner - en som har gått av med pensjon - sier at i dette området pleide det å ligge to fantastisk fine gårder - før de bygde blokker og rekkehus og motorvei. Det er vanskelig å forestille seg nå Slaskamarkå jeg er glad i deg Og din motorvei - som skapt for siddiser på vei til og fra Men snart må vi dr

I undrenes tid går det meste an. Vårherre har skapt dinosaurene, men glemte å fortelle det til noen. Det var natt til Mandag. Og han så at det var greit. Men vi har solgt leiligheten. Uten syt eller klag. Det er også greit. Noen vil hevde at det er i en annen målestokk, men jeg sier det likevel: it's a fucking miracle. Nå skal man være forsiktig, så man ikke jinxer det, men: Herregud, så lett! Alle fra Ryfylke vet at man ikke sier sånt ustraffet. Men jeg gjør det likevel: Bring it on! Det beste med å ha ordnet de tingene - de som handler om utveksling av monopolpenger - noen absurde tall på en skjerm - ledsaget av uhorvelige  mengder ord som ingen forstår - det beste er at vi slipper å bekymre oss. For noen av oss er disponert for bekymringer. En annen morsom bieffekt er at vi også slipper å groome og pimpe og shine og vaske leiligheten vår for å gjøre den lekker for potensielle kjøpere. Det er et jævla mirakel. Han som svinger pisken har garantert skrevet dette i boka

Det er endelig påske. Endelig fordi jeg har jobba skift og overtid kombinert de siste ukene, og i dag - fem over halv ti - var omsider de siste kiloene med bygg forsvunnet fra lasterommet, kraner og lossearmer var svingt på land, bremsene montert, garasje og pauserom låst, lyset slukka, og kaien og omegn overlatt til duer og måker på desperat jakt etter mat i nesten en uke. Nå lyger jeg litt, men det er en redaktørs privilegium å vrenge og vri på sannheten. Pressens faglige utvalg har ingenting de skulle ha sagt her. Det eneste kontrollorganet jeg forholder meg til er min egen samvittighet. Og det er egentlig nok. MER en nok. Men påsken er her, dere. Påsken er her med sin absurde kombinasjon av påskeharer, korsfestelser, egg, kyllinger, hytteturer, solkrem, marsipan, og kriminalmysterier i både billedlig og boklig form. Kronet med kristi oppstandelse. For dem som tror på slikt. Sauebønder er midt i lamminga og våronna, og for mange bønder er det vanskelig å holde alle hviledagene

Jeg er en ekte tilhenger av tulling, jeg mener det er livets eleksir. I disse krenketider er det dessverre blitt vanskeligere å tulle ordentlig. Jeg mimra nylig om Team Antonsen - etter min mening et historisk bra humorprogram - som gikk på NRK for et drøyt tiår siden..I den ene settingen spiller Harald Eia konservativ og veldig påståelig muslim, og Atle Antonsen spiller en litt stusselig oslomann (Jølsrud) som debatterer ulike tema, som blant annet om norske jenter er for lette på tråden. Eia knuser Jølsrud i debatten, og avslutter med denne setningen: ALLE NORSKE JENTER GENERELT, OG DATTRA DI SPESIELT, JØLSRUD- ER HORER! Det er skuespillerprestasjonene og det drøye innholdet som gjør sketsjen så utrolig morsom.. Men jeg er faktisk i tvil om hvorvidt den kunne blitt laget i dag. Det er ikke sånt man tuller med lenger, og det gjør verden til et kjedeligere sted. Enkelte vil kanskje hevde at verden er spennende nok, og at det å spøke på bekostning av folk som blir sinte eller (verr