Og litt til

  Da vi ga ut plate med Long Night for femseks år siden - spilt inn i Tommys studio i Alsvik - mixa av en fyr som heter Eroc, og gitt ut på et selskap som antagelig er sveitsisk siden det heter Sviss dark nights (mulig at det skrives på en annen måte) - så var det ikke så enormt stort oppstuss i mainstream-musikkens verden.  Vi fikk en fin femmer i Aftenbladet, og noen veldig gode anmeldelser i Heavy Metal.no og Norway Rock magazine, og i 8-10 fanziner som er opptatt av melodiøs mørk musikk. Dessuten fiska jeg med Egon Holstad (en musikkjournalist-helt oppe i Tromsø) - han svarte meg og lytta og ga tilbakemeldinger. Strandbuen var også på saken. I tillegg prøvde jeg meg på en longshot - fyrte en mail til en VG- journalist, som svarte og lovet å lytte, og seinere hørte jeg aldri noe fra han De aller fleste tilbakemeldingene var positive, uten at vi ble rent ned av verken platekjøpere eller festivalarrangører. Eller konsertgjengere heller, dessverre. Det tok ikke av sånn kommersielt sett

Dei sa at djevelen låg på lur i musikken, i alle ting kring oss Så Led Zeppelin-platene gjekk på bålet Ja, eg kvitta meg med Eagles og, og Pink Floyd Eg sat igjen med Elton John, Sting og toto Og det var kan hende det jævligaste av alt Eg sakna den svarte hunden og ein heil haug med kjærleik Gud er kjærleik, sa dei   Dei sa at djevelen låg i detaljane, Kven vil vel ha ein gud som ikkje likar Led Zeppelin? Eg forstår det ikkje Eg har tenkt mykje på det   Lei oss oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå det onde, messa dei. Men kva i Kaanans land er det onde? Det er i alle høve IKKJE Led Zeppelin Eller nileppeZ deL Fri oss frå det dumme Og frå toto

  Det er lett å la seg begeistre av ny teknologi.  På mange måter gjør det livet kulere, og noen ganger også lettere.  Jeg savner ikke akkurat de fysiske kartene med den bittelille skrifta, eller småpengene (og storpengene) i lommene. Jeg synes jo det er fantastisk at jeg kan se Liverpoolkamp på mobilen i et fremmed land når alt annet svikter. Eller fremmed og fremmed. Endre og jeg sto i legobutikken på Gatwick i helga. Der hadde de en maskin med en skjerm, hvor man kunne holde fram ei eske med lego foran, og så blei figurene i eska liksom levende på skjermen, dansa rundt og greier. Det jeg er mer skeptisk til er de såkalte selvbetjeningskassene som har blitt et vanlig syn i dagligvarebutikker i distriktet og sikkert landet, og hva vet vel jeg. Istedenfor å ha et menneske som sitter og skanner inn strekkoder bak en kasse, sluses kundene inn på skannestasjoner, der de må skanne selv, og lete seg fram i sine egne varer. Jeg er 53, og - om ikke akkurat lysende intelligent - så i hvertfall