Og litt til

Jeg har skrevet om sommeren 1981 før. Antagelig flere ganger. Mye mulig to innlegg som sier noenlunde det samme. Fordi da jeg skreiv det andre, så hadde jeg glemt det første. Det er fordi jeg glemmer lett, og fordi tankene går i sirkler og ofte vender tilbake til start. Jeg hadde sommerkompiser fra byen, før pliktene mine på gården vokste og ble fulltids sommerjobb. Og de var bygutter og det er lukta av kaffe og toast og redningsvester og sprellende fisk som blir dratt opp fra havet. Men nylig - da jeg henta en LP jeg har kjøpt via en gruppe på facebook - skein det lys inn på en annen viktig ting som hendte denne sommeren. Rocken tok meg. Til et nytt nivå. Rocken hadde skarre'r, akkurat som meg. Og det var Stavangerensemblet sin Ska det ver så ska det ver. Og jeg lurer på om det var storesøster Bergljot sin kassett (dette var antagelig tiden da hun meldte seg inn i SMC (scandinavian music club). Et genialt forretningskonsept med følgende innfallsvinkel: Man meldte seg inn i en såka

 Det er torsdag type himlasprett, det regner. Rållså driver et omplantningsprosjekt på kjøkkenbordet. det er jord overalt. Selv ligger jeg og slumrer på sofaen, Endre er på bandøving, og Ingrid skal på overnatting hos en venninne. Det er mye som er bloggbart, og ofte tror jeg at de bloggpostene som mitt (stadig skrumpende) publikum liker best er de som er nokså nærsynte, og som beskriver hverdagshendelser, eller gamle rølpishistorier, og som har overskudd eller et løft i seg. Begir jeg meg ut på drøftinger om allmenne problemer eller storpolitikk, så er det vanskelig å være snappy, og ofte er bakgrunnen en eller annen form for moralsk indignasjon eller synsebasert forskning, som på ingen måte tilfører debatten noe, eller løfter sakene ut for å betrakte dem med en eller annen form for skråblikk. Jeg har et behov for å skrive, kjenner jeg. Men jeg er ikke inne i noen veldig kreativ fase. Som om man har en stemme i hodet som skriver disse ordene, men så er man lei av den stemmen, og synes