Typisk flaks
De som kjenner meg vet at jeg i de fleste anliggender ikke går for å være noen utpreget optimist. Det er ikke fordi jeg har mer å klage på enn andre- jeg er jo en heldig fyr- fantastisk kjæreste som jeg elsker, penger nok til graut på veggen, og til alt overmål får jeg leke rockestjerne og reise verden rundt på fritiden. Likevel bærer jeg på en konstant mistanke om at noe kommer til å skjære seg rundt neste sving. Det er en urnorsk mentalitet, tror jeg. Hvis man har det perfekt det ene øyeblikket, så forventer man at man skal straffes for det i det neste. Alltid ska det VER någe! Det gjør jo på mange måter at man har en ironisk distanse til mange av de fine tingene i livet- mistanken om at alt vil gå til helvete før eller senere. Derfor er jeg ikke særlig overrasket over at jeg fikk skiveprolaps akkurat nå som vi holder på med å pusse opp. Takk, gud. Akkurat hva jeg trengte. Takk skal du faen meg ha.