Innlegg

Stemningsrapport fra en gothmetaldans på Tau.

 I løpet av alle de årene jeg har holdt på med musikk, har jeg spilt på Tau kanskje en håndfull ganger, og det er medregnet juleavslutnings-showene på videregående på nittitallet. Masters of War av Dylan, Muddy Waters blues og Gottene fra Egenes. En variant av Arild Nyquist sin Skjeggbulbul i det gamle bankbygget. Sist jeg deltok på noen aktiviteter på Tau Aktivitetshus, var det i regi av åpen barnehage da vi bodde på Jørpeland, altså for 10-11 år siden. Det var litt stress, husker jeg, men koselig også. Det bildet som står klarest for meg fra det bygget var da jeg kikket opp i taket kort tid etter 17. Mai, og så flere titalls gassballonger som stanga mot taket og ville fly sin vei.  Det var mye tårer og snørr samlet på en plass. Long Night var forespurt om å gjøre en oppvarmingsjobb (som det heter i bransjen) for Sirenia, og siden jeg synger i Long Night, så gjaldt det meg også. Arni, vår supergitarist, levemann og våpendrager var dobbeltbooket denne kvelden, og derfor hentet vi inn e

What if Bruce was one of us?

Bilde
  Jeg leste en plass at Bruce 'The Boss' Springsteen får kritikk for billettprisene på sin kommende turnè. Det er snakk om billetter til rundt 300 dollar, altså omtrent 3000 kroner pr. billett. Jeg antar at man kan få dem dyrere også, men etter et lite søk ser jeg at det likevel er venteliste på billetter til konsertene i København i juli neste år. Jeg synes det er totalt skamløst, og dere som hyller kapitalismen og loven om tilbud og etterspørsel får faen meg skjerpe dere. Og du, også, 'Boss'. Særlig du. Jeg prøvde å lage et såkalt meme med det ikoniske coveret fra Born in The USA - albumet - det med dongeri-stussen og det røde tørklet i baklomma - og så hadde jeg tenkt å erstatte tørkleet med en svær grønn dollarseddel. Ideen er over middels god, men jeg er for lat og for klønete til å få noe sving på det, så det ble som illustrasjonsfotoet her viser, og det blir muligens blir tatt ned av facebook siden jeg har føkka med et åndsverk. Den plata der, den har jeg faktisk

Alle disse tingene vi ikke har glemt

Bilde
  Å komme tilbake hit nå. Det føles slik som jeg tenker meg at det må føles å luske tilbake til den katolske kirken etter å ha vært fri, for så å sette seg bak gardinene eller gitteret inni en bås av mørkt tre, med bøyd hode. Tilgi meg fader, for jeg har syndet. Men om jeg angrer oppriktig? Meh. Og ikke faen om jeg har syndet mot den katolske kirken. De burde rydde i sine egne skap. Jeg savner tiden da jeg skrev daglig, for tankene blir klarere hvis jeg uttrykker dem skriftlig. Ihvertfall for meg. Jeg har lest mange tusen sider i sommer. Renberg, Knausgård, Mytting, Kvæven, Patti Smith, Aslak Nore, og Per Petterson. Og ingenting jeg ikke har likt. Vi var i London i Juni, London som jeg ikke visste at jeg hadde savna. Og noe av det fineste jeg vet med den byen er de som leser bøker på undergrunnen. De er i sine egne rom. De står lent mot en vegg eller med den ene hånda rundt ei stang, eller sitter i et  sete langs veggen, uberørt av alle luktene, av all ristinga, av hundretusen kropper

Mother Russia var bra, da (Sisters of Mercy, Sentrum scene 21/5 2022)

Bilde
  Klokka er kring 2230 utanfor Sentrum scene i Oslo. Det står to stykk der, som ikkje kjenner kvarandre frå før, og beggje må ha pause frå konserten dei er på, og beggje røykjer og han frå stavangertraktene, han som er eldst er så skuffa at tårene står i augene hans. Han som opprinneleg kjem frå Bergen seier: Han kunne ha gjort det sååå jævla lætt for seg! Han kunne ha tatt på seg en hatt, fylt scenen med røyk, og hængt seg åver mikrofonstativet. Og dær kunne han bare stått, og folk hadde bare ælsket det. - Eg heilt enige, eg har faen lyst te å begynna å grina, og lyden - ka har di gjort med lyden? Det e jo EIN jævla graud. Og han synge jo ikkje - han kvekke jo som ein FROSK! Ein kompis av Flanellskjortemannen frå back in the day hadde ordna oss sitjeplasser på galleriet, fordi vennina hadde noko med ryggen, og me sat heilt framme oppå der, og då dei kom på, i eit blått lys, hadde me klappa relativt entusiastisk, sjølv om me ikkje kjende første songen, og ikkje den andre heller, nummer

Flått

Bilde
  Me er ute og går igjen, Endre og eg. Våren har kome og digitavla ved Brustadbua viser 17 grader Me har gått runden kring Mosvatnet, med kolonihagen på Våland som tenkt endestasjon. Innimellom grip han handa mi. Det er ingen vafler igjen der, i hovudhuset, men dei har is. Pinup eller friskis, og det er ein liten kopp kaffi att, og eit glas saft, og me set oss ved eit bord på utsida, midt oppi alt det grøne og blømande. Me går heim igjen opp bakken frå Saksamarka, og Endre ser ner i grøfta og seier: - Eg trur eg ser ei hanntikka. - Eller kanskje det e ei HUtikka, svarar eg. - Eller ei HENTIKKA, smell det frå junior. Og frå no av finns det ikkje noko anna.

Er det tilfeldig at assistenten til han i Jorda rundt på 80 dagar heiter Passaporte?

Det er den dag en då ekte arbeiderar går i tog nede i sentrum. I solidaritet med arbeidsfolket og i kamp for rettferd og fridom.  Det er òg far sin fødselsdag. Det er den dagen då det er Søndag og første mai på ein gong. Ein raud dag på ein raud dag vil alltid kjennast som eit tap. Ni rette i tipping. Han skulle vore flytta, var det ein som sa, og eg veit at han meinte det litt Alle vil reisa no som pandemien er slutt, og derfor er det travelt hjå politiet i høve utstading av nye pass. Eg kjenner folk som måtte reisa til Etne eller Eigersund eller andre perifere utkantar, Rållså fekk plass i går, på flyplassen klokka kvart på ti på kvelden, og så sette ho seg på toget. Laurdagane hjå oss brukar vera slik at Endre vert køyrt til Jørpeland kring 11 og Ingrid stikk til byen for å henga med vener, og Rållså og eg sit i kvar vår fløy og les eller skriv eller ser på noko eller førebuer oss, eller eg er på øving i eitt av banda mine eller ser fotball. I går, siste dagen i april 2022

Påskeharen tester bysykkelen og snart er det påske

Bilde
  For mangfoldige år siden skreiv jeg en serie innlegg, der jeg drev med produkttesting for å lede dere forbrukere i jungelen av tvilsomme tilbud og oppfinnelser. Jeg testa blant annet bilen og.. Ja, hva annet var det jeg testet, montro? Piren pub? Det er søkbart i emnefeltet oppe til venstre. Flere av mine aller nærmeste har en slags naturlig innebygd skepsis mot nye og kompliserende faktorer i livene våre. Ja, eller en vegring mot nye ordninger og regimer. Janei, det er ikke sånn at de er i mot alt nytt, altså, for det er de ikke. De er totalt for å prøve nye ting. Bare de har prøvd dem før. Bysyklene fra Kolumbus er ikke en spesielt ny ting. Ja, ikke eldgammel heller, altså, men det er sikkert ått-ti år siden Pål Øystein ytret disse bevingede ordene, som må ha gjort inntrykk på meg siden jeg fortsatt husker dem: Eg bruge dei bysyklane heile veien, eg. Når det er sagt, så var han vel også modell i en slags reklame for nettopp dette tilbudet. Om jeg ikke tar feil. Jeg er ikke helt si