Hvis vi var et band
Rållså og jeg. Jeg og Rållså. Vi kommer fra to helt forskjellige familier. To totalt ulike regimer vil jeg nesten si, for hvor hun - som enebarn i en kunstnerisk akademikerfamilie - har blitt dyrka fram som verdens åttende vidunder, har jeg vokst opp i en ulveflokk, hvor det i perioder har vært alle mot alle. Og hver for seg selv. Med en myndig far - og en mor - som kanskje har overkompensert mot det harde - vært en vindstille havn når det blåste på det verste. Vi kom oss igjennom barndommen, både Rållså og jeg - og igjennom ungdomstida - uten alt for store skader. Sånn noenlunde klar for 'livet', hvis det går an å si det sånn. Det å ha unger sammen, med så ulikt erfaringsgrunnlag, det byr på utfordringer i den daglige drifta. Rållså er kjærlig og omstendelig og forståelsesfull og veldig vàr overfor hvordan de til enhver tid har det med seg selv. Jeg er ikke noe monster jeg heller, altså. Men jeg er mer kantete. Jeg blir sur hvis det blir alt for mye dill. Jeg vil tro at al