Flaut
I går regnet og blåste det ganske heftig i fyfylkebyen. Vi var ute i bil, Rållså, Ingrid&Endre og jeg. Så måtte vi stoppe utenfor butikken for å handle litt, og siden vi bare skulle ha noe småtterier, gikk Rållså inn alene, mens vi andre tre ble sittende inni bilen, med Bjella på stereoen og god stemning. Bilen hadde jeg i gang, og for en gangs skyld hadde jeg svingt helt inntil døra, på en handikapp-plass. Han på siden av meg hadde også det, og Endre og Stein Torleif sang samstemt om å smile som ei sol, og generelt var det veldig god stemning. Da kom det enda en bil - en stor Mercedes van. Den gled sakte opp bak oss og opp på siden av den andre bilen. Så kommer det en ganske rar mann ut av bilen ved min side, og gjør tegn til at jeg skal rulle ned ruta. Det kommer en krypende følelse ned nakken, og undersiden av armene. Jeg gjør som han vil. OM DU HAR HANDIKAPP-SKILT? Spør han. Nei. DÅ FORESLÅR EG AT DU FLYTTE DEG. Nå rødmer jeg. Rygger bak på en annen plass. Vanen svinger inn der