Det er 2004, jeg bor i England, jobber på puben The Junction i bydelen St, Denys i Southampton. Jeg har mye fritid, ser Liverpool-kamper når jeg har muligheten, og noen ganger ser jeg andre kamper 2004 er et år i pubens tegn. Liverpool har (som vanlig) en temmelig dårlig sesong, de vinner riktignok Ligacupen (the Mickey Mouse Cup) mot United, men de fremstår ganske endimensjonale i angrepet. Det er Michael Owen og Emile Heskey som starter flest kamper på topp, Midtstopperduoen Hypiaa og Carragher gir Jerzy Dudek noenlunde dekning fra stopperplass. Gerrard er i ferd med å manifestere seg som den midtbanegiganten som vi alle vil huske ham for. Midt oppi dette her, så går det veldig bra for Manchester United, og det er jo et lag man nesten er programforplikta til å mislike fra før. Roy Keane slaktetakler jærbuen Alf Inge Håland og unngår fengsel. Jeg skal ikke gjøre meg selv større enn jeg er. Uniteds suksess i denne perioden fikk ikke fram de beste sidene i meg eller mine medsuppo