Og litt til

  Jeg leste en plass at Bruce 'The Boss' Springsteen får kritikk for billettprisene på sin kommende turnè. Det er snakk om billetter til rundt 300 dollar, altså omtrent 3000 kroner pr. billett. Jeg antar at man kan få dem dyrere også, men etter et lite søk ser jeg at det likevel er venteliste på billetter til konsertene i København i juli neste år. Jeg synes det er totalt skamløst, og dere som hyller kapitalismen og loven om tilbud og etterspørsel får faen meg skjerpe dere. Og du, også, 'Boss'. Særlig du. Jeg prøvde å lage et såkalt meme med det ikoniske coveret fra Born in The USA - albumet - det med dongeri-stussen og det røde tørklet i baklomma - og så hadde jeg tenkt å erstatte tørkleet med en svær grønn dollarseddel. Ideen er over middels god, men jeg er for lat og for klønete til å få noe sving på det, så det ble som illustrasjonsfotoet her viser, og det blir muligens blir tatt ned av facebook siden jeg har føkka med et åndsverk. Den plata der, den har jeg faktisk

  Å komme tilbake hit nå. Det føles slik som jeg tenker meg at det må føles å luske tilbake til den katolske kirken etter å ha vært fri, for så å sette seg bak gardinene eller gitteret inni en bås av mørkt tre, med bøyd hode. Tilgi meg fader, for jeg har syndet. Men om jeg angrer oppriktig? Meh. Og ikke faen om jeg har syndet mot den katolske kirken. De burde rydde i sine egne skap. Jeg savner tiden da jeg skrev daglig, for tankene blir klarere hvis jeg uttrykker dem skriftlig. Ihvertfall for meg. Jeg har lest mange tusen sider i sommer. Renberg, Knausgård, Mytting, Kvæven, Patti Smith, Aslak Nore, og Per Petterson. Og ingenting jeg ikke har likt. Vi var i London i Juni, London som jeg ikke visste at jeg hadde savna. Og noe av det fineste jeg vet med den byen er de som leser bøker på undergrunnen. De er i sine egne rom. De står lent mot en vegg eller med den ene hånda rundt ei stang, eller sitter i et  sete langs veggen, uberørt av alle luktene, av all ristinga, av hundretusen kropper