Og litt til

  Det skulle være skoleball på steinerskolen for noen uker siden, men så blei det så fæl vind, at hele greia blei avlyst. Det var trist. Dobbelt trist for sønnen og kompisene hans i Wragh! som skulle spille i gymsalen den kvelden. Det blei vel forresten ikke avlyst, men utsatt. Utsatt til sist fredag, og som forelder til nevnte avkom - og medlem av støttegruppa - var jeg selvskreven på rigging av lyd (eller mer selvskreven på bæringa enn det tekniske), og siden Rållså var ekstremt travel på strandalandet, disponerte vi ikke noe kjøretøy, noe som gjorde at sønnen strevde fælt med logistikken, som innbefatter et bussbytte på Strømsbrua, og når man da glemmer mikrofon, og må snu og dra hjem igjen, og etterpå DET igjen tar feil buss, og må hoppe av og ta buss tilbake, da er farsen nesten komplett. Vokalistar SKA komma for seint te soundcheck, sier jeg. Og når di komme ska di bare stå i veien og gjer seg vanskelige og gjer primadonnating.  Han er ingen primadonna, sønnen, han kommer pesende

 Det er onsdag ettermiddag, datteren skal på dramaøving. Jeg tilbyr meg å hente henne etterpå. Det er tross alt kaldt og mørkt ennå, og jeg har bil og tid og alt som skal til. - Eg kan godt komma og henta deg itte drama - For å ver heilt ærlige, så vil eg helst ta bussen, hvis det e greit for deg - Hæ? E du sikker på det? - Ja, eg lige best å slappa av når eg ska hjem på kvelden - Men syns du det e meir avslappandes å ta BUSSEN? - Ja Det er jo et nokså fritt land, og skal være høyt under taket, og alt det der, men i alle dager. I dag reiser jeg til Randøy med ungene, bare oss tre for første gang på mange år, de har alltid hatt med seg venner, slik at det ikke skal bli alt for ULIDELIG kjedelig. Ekte kjedsomhet oppstår som kjent først når wifien ikke virker og man må ty til radikale (og gammeldagse) underholdningsformer som brettspill, konversasjon, eller tur. Endre gleder seg til å reise. Ingrid sier: Ikkje eg. Eg har sagt at eg hadde hatt meir lyst te å ver igjen i byen. Det er selvsa

 Det er mammutsalg i bokhandlane, og dei seinare åra har eg byrja å kjøpa litt bøker igjen. Bøker og plater er det einaste eg bryr meg om å eiga fleire av, og som eg vil ha rundt meg heile tida. Så hadde eg bestilt nokre bøker, da og var for å henta dei på Ark Sjildn, og heilt tilfeldig var min ven flanellskjortemannen òg der, og då eg til slutt får bøkene mine, ser han den eine, som er av Linn Ullmann - som eg har veldig sans for, og så seier han at han trudde me hadde lese den i lesesirkelen for nokre år sidan, og der er jo eg òg med, og visst pokker hadde me det. I den eine boka eg les no, av Cormac McCarthy, den som heiter Stella Maris, så har akkurat psykologen spurt pasienten om kor monge bøker ho har lese, og ho landar på ti tusen, og så spør han om ho hugsar alt ho har lese, og då svarer ho: Ja, hvorfor skulle man ellers lese det. Ho er nok ein av dei aller skarpaste knivane i skuffen. Min ven og våpendragar Arne Andrè har kjøpt 4 pallar med hifiutstyr på auksjon. Inkludert 17