Og litt til

  Ein klok mann eg kjenner sa ein gong: Ungar er fremskrittspartistar når dei vert fødde, og det er vår jobb som foreldre å oppdra dei til å verta gode sosialdemokratar. Det er godt sagt. Det var Arnstein som sa det. Mange sosialdemokratar vert forøvrig fremskrittspartistar når dei vert gamle igjen, tenkjer eg. Berre ein obsevasjon, Mi erfaring er at vi vert testa på korleis det står til med moralen vår kvar dag, om vi gir plass til andre på bussen, eller juksar på skatten, snik i køen, karrar til oss litt meir enn det som eigentleg høyrer oss til. Brukar olbogar for å koma oss fram på bekostning av andre. I ein episode av Norsken, Svensken og Dansken i vår refererte programleiar Hilde Sandvik til ei undersøkjing der foreldre i ulike land vart spurt om ulike sider ved barneoppdraging. Det eine spørsmålet var omtrent slik som dette: Kor viktig er det for deg å oppdra dine born til å ta hensyn til andre? Berre 22 prosent av dei norske foreldra som var med svarte at det var viktig for dei

  Ungene blir overøst av kultur, av filmer og serier, av musikk og plater og musikaler, og bøker og barnetv, og slik har det vært helt siden de var små, og hørte Roald Dahl og Anne-Cath Vestly og Torbjørn Egner og Alf Prøysen Dizzie Tunes og what not, på repeat nonstop. Da de var fire eller fem spilte de hele scener fra Hakkebakkeskogen, Ingrid klatra opp i grana i Slaskamarka og var Klatremus, og Endre var Mikkel Rev som truet og lokket (men til slutt sovnet da Klatremus sang en godnattsang om en 'Revefyr'). Kanskje du vil ha ei lita kongle å vente med så lenge? Vi var nokså tidlige til å pushe Lord of The Rings og Harry Potter, vi må ha sett alt sammen et tosifra antall ganger, og alle har likt det like godt, tror jeg. Mange av de andre greiene - som vi syntes var fantastiske da vi var barn - har ikke helt tålt tidens tann. Goonies  gadd de ikke se hele av en gang. Nylig så vi den første Indiana Jones-filmen (De fordømtes tempel) fra 1984.  De skurkane e litt sånn som lego-sk

 Da jeg var barn - siste året på barneskolen - var 'storskulen' (4-6 klasse) på tur til Haugesund, eller kanskje det var utenfor Haugesund, men vi var sammen med jevnaldrende fra Jøsenfjorden, Jøsneset og Ombo. Jeg fikk kjæreste etter det. Jeg var ekstremt interessert i jenter. Skreiv lange brev til henne.  Det jeg husker best fra den turen - bortsett fra blunkeleken - var den turen vi hadde inn til Haugesund. Det var politikk på at ingen skulle ha med seg mer enn 50 kroner i lommepenger, og da jeg var inne i en kiosk som solgte westernbøker (som jeg leste i bøtter og spann på den tiden), mangla jeg 20 kroner. I min dumhet putta jeg boka under jakken, og gikk mot døra. Hjertet mitt stoppa og verden raste sammen da innehaveren tok tak i skulderen min og spurte meg hva jeg hadde under jakken. Jeg husker at jeg tilsto alt, at jeg ikke hadde nok penger, så for meg skammen, lærerens skuffede fjes, og mors, og fars sinne. Han så nok at jeg var livredd, anmeldte ikke. Hvis du ikke had