Og litt til

 En av mine livsløgner er at jeg - mentalt sett - regner meg som 33-34 år gammel. Altså 20 år yngre enn jeg egentlig er. Jeg bruker ikke så mye tid i speilet. Det har jeg aldri gjort. Det at lillebror Dagobert denne uka passerte 40 er en vekker i så måte. Han er 13 år yngre enn meg. Riktignok har jeg alltid hatt på følelsen at han var eldre enn meg, fordi han fra veldig ung alder oppførte seg sånn. Dagobert VILLE være voksen, han ville tas på alvor, ville jobbe, kjøre traktorer og gravemaskiner og lastebiler. Nå har han jo fått ønsket sitt oppfylt, for å si det sånn.  Tallenes tale er klar. Jeg husker da mor og far kom hjem med ham fra sykehuset. Det er bilder av det, der vi tre andre søsknene står og kikker over kanten på bagen, og det blikket der nede i dypet, det var allerede ganske krasst. I vår søskenflokk var ikke samhold et nøkkelord i barndommen, og jeg var ikke mer enn passe begeistret for å få enda et menneske inn i miksen. Jeg veit ikke hvorfor det var sånn. Det er ikke sånn

  Det er søndag kveld, sola er i ferd med å gå ned bak de uskjønne bygningene som har fått det pretensiøse  navnet 'Mosvannet Park', og jeg har satt på vannsprederen mot Rållså sitt blomsterbed som ligger mot veien, og plutselig kommer jeg på at støpselet til elbilladeren ligger i nedslagsfeltet til sprederen (inni hekken), og jeg tar fart og springer igjennom sløret av vann mens jeg leter etter kontakten. jeg hører latter fra ei dame som jeg ikke har sett, men som er ute og går tur med hunden sin, og jeg blir flau og sier det e det fortaste eg greie å springa før jeg stormer tilbake på samme vis. Ungene synes dette er morsomt når jeg forteller dem det. De sitter ved kjøkkenbordet og langer i seg ferskt brød fra Brustadbua. Det har vært ei sånn helg der det har gått litt slag i slag, fra Aftenblabla live på kinokino i Sandnes på fredagen, til Mablis med familien på Lørdagen. Jeg hadde høye forventninger til Aftenblabla , for jeg er fast lytter av podcasten, det er et veldig god

 Her er eksempel på hvorfor regionen vår er gode på kultur: Fantastiske bibliotek, med sølvberget som selve juvelen i kronen Nokså nytt konserthus, med sykt bra akustikk Nokså nye kulturskolebygg, med nokså nye lokaler til dans, musikk og drama. Hele Rogaland leser (Litteraturuka på Sting) (Hvitløksuka på Sting) (Kverulantkatedralen på Sting) (Humorfestivalen) Egen gatekunstfestival Et knallgodt teater Symfoniorkester Gladmaden Den spiselige byfesten Mablis Barnas Mablis Studentersamfunnet Folken Checkpoint Charlie Tou scene (Fiskepiren scene) RYMI scene Wonderful World Musikkstuen Påfyll Metropolis/ AKKS Musikkens dag. Musikkens dag/ Musikkfest ble første gang arrangert i byen i 2008, den finnes pr 2023 i over 100 land, i forskjellige varianter, så den er ikke enestående for byen, men den varianten vi har her hos oss - 2023-varianten er enestående. 9 scener, 80 artister i alle aldre og sjangere. Konserter hele dagen og hele kvelden. Alle som vil kan melde seg på, og dermed er det også

Klokka er kvart på tolv lørdag formiddag, og på gul scene utenfor Sølvberget i Stavanger spiller 3 13-åringer trommebasert punkrock, og foran scenen i en halvsirkel står undertegnede og noen titalls andre mennesker, og ved scenens venstre side danser en (formodentlig noe påseilt)  mann i 40-50 årsalderen med en Anthony Gormley- skulptur. Han gir på, digger og danser og koser seg. Det er musikkfest, og akkurat dette øyeblikket viser hvor langt kulturbyen Stavanger har kommet siden 2008, da vi blei europeisk kulturhovedstad, og byen hadde to eller tre konsertscener. I dag snakker vi minst det tredoble. Ti år før   vi blei europeisk kulturhovedstad, blei Gormley omstridt, med utstillingen Another place  som besto av 100 jernmenn plassert på solastranden, med fronten mot vest. Noen sto i vannet, andre var halvt nedgravd i sanden. Som all kunst som viser igjen, vakte denne utstillingen motstand. For någe tull! Sløsing med skattapenger! Forsøpling av naturen! Farligt for di så bade!  Farligt