Ein mørk Apokalypso om våren
I ein eim av vridd metall. Stank av død og syndefall Djupt i brystet knurrer dyret Heng i lenka før det slepper laust Alt det innestengta- råa Skyller over alt det sminkte og det gråa Alt må døy Alt må leggjast flatt Ja, alt må døy Å, eg kjenner grunnen riste Timen nærmar seg- den siste Har du någe du ska sei, så sei det nå For nå e det snart for seint Klokkå tikke Tiå går Det e ingenting å angra Det e alt for seint å snu Du må sjå det rett i auene- og berre la det skje Om det pinta og det bøygda skal få fred.