Respect (just a little bit)

-

Karl Marx's grav ligger på en nedgrodd gravlund litt utenfor London, gravstøtten er massiv og firkantet, med en byste av den gamle kjempen plassert på toppen. I øyehulene sitter det spindelvev. Ihvertfall var det slik når jeg var der for syv-åtte år siden. Mangt har vært sagt om Marx og teoriene hans. Jeg skal ikke påstå at jeg har inngående detalj-kjennskap til mannen. Boktitler som 'Das Kapital', og'Det Kommunistiske manifest' fristet liksom ikke så veldig. Det ble litt fjernt. Litt høytravende. Mange har påstått at Karl hadde feil i det meste han tenkte og sa, men at han slåss FOR de svakeste MOT kaksene later til å være et faktum. Min far påsto en gang at definisjonen på en Sosialist er ' Ein som ingenting har, og gjedna vil dela det med andre'- og så lo han høyt- slik han har for vane når han synes han er morsom.

Som jeg sto der og kikket opp på monumentet, dukket det opp to eldre ektepar, som i tur og orden foreviget seg selv og hverandre ved støtten. Når den ene mannen stilte seg opp, sa den ene kvinnen(jeg antok at det var hans kone): 'Now, take your hat off. Show a little respect'. Han gjorde straks som hun sa, og jeg husker at jeg syntes det var så fint.
Og det syns jeg ennå.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer