Respect (just a little bit)

-

Karl Marx's grav ligger på en nedgrodd gravlund litt utenfor London, gravstøtten er massiv og firkantet, med en byste av den gamle kjempen plassert på toppen. I øyehulene sitter det spindelvev. Ihvertfall var det slik når jeg var der for syv-åtte år siden. Mangt har vært sagt om Marx og teoriene hans. Jeg skal ikke påstå at jeg har inngående detalj-kjennskap til mannen. Boktitler som 'Das Kapital', og'Det Kommunistiske manifest' fristet liksom ikke så veldig. Det ble litt fjernt. Litt høytravende. Mange har påstått at Karl hadde feil i det meste han tenkte og sa, men at han slåss FOR de svakeste MOT kaksene later til å være et faktum. Min far påsto en gang at definisjonen på en Sosialist er ' Ein som ingenting har, og gjedna vil dela det med andre'- og så lo han høyt- slik han har for vane når han synes han er morsom.

Som jeg sto der og kikket opp på monumentet, dukket det opp to eldre ektepar, som i tur og orden foreviget seg selv og hverandre ved støtten. Når den ene mannen stilte seg opp, sa den ene kvinnen(jeg antok at det var hans kone): 'Now, take your hat off. Show a little respect'. Han gjorde straks som hun sa, og jeg husker at jeg syntes det var så fint.
Og det syns jeg ennå.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer