Om å se seg selv utenfra- Del 2


Siden responsen på forrige blogpost var så massiv, føler jeg nærmest at dere KREVER mer i samma leia.
Og mer skal dere sannelig få.
Indianer-perioden min tok slutt rundt 1988- og i en kort periode var jeg en slags 'råner', mest fordi de daværende kompisene mine bekjente seg til senkede Opel Asconaer, Wunderbaum og bilseter i imitert tigerskinn, praten gikk mye i doble forgassere, 'burning', og hvor fort man hadde kjørt fra tæu til radøybrua. Det er vel unødvendig å si at jeg ikke hadde mye å stille opp med i et slikt selskap. Til mitt forsvar kan jeg si at jeg i denne epoken av mitt liv ble introdusert for det fantastiske rockebandet Ac/Dc, som jeg fortsatt digger. Men ellers var jeg som en fisk på land. Jeg syns bilmekking var gørr, og den dag i dag vet jeg fortsatt ikke hvordan en forbrenningsmotor virker. Da jeg flyttet til Ordal i 1989, flyttet jeg også fra de stupide rånekompisene mine, og siden har jeg ikke kjent noe savn etter dem. Ei heller etter min lysebrune ermeløse skinnjakke med et påklistret amerikansk flagg, eller den imitert saueskinnsforede dongerijakken med et påsydd Guns'N'Roses- merke. Et mørkt avsnitt i Påskeharens historie. Heldigvis ramlet jeg rett oppi armene på Fjells Angels, som mer eller mindre tok i mot meg med åpne armer. Saved by the GONG-GONG-GONG.

Kommentarer

Jeg synes du har en veldig fin blogg. Helt i toppsjiktet. Det har bare vært vanskelig å finne en naturlig måte å ytre dette på.
Å legge igjen begeistrede kommentarer er en vanskelig kunst, så ikke græd over mangelen på respons.
paaskeharen sa…
Okay:)
Tusen takk. Det var ikke fisking etter komplimenter, altså. Helt sant. Håper du har det fint i helsinki.
Hvis du har den dongrijakka ennå så vil jeg ha den. Håper du ikke har noe i mot at jeg leiter etter den når jeg skal hjem i helga.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta