Og litt til

Du vet at Lars Magnus og jeg kommer oppover til helga?

Sjørøveri var et av de yrkene som fristet mest i barndommen. Det å seile rundt på havet med kompisene sine og bare ta det man hadde lyst på hadde en nærmest uimotståelig tiltrekning på meg. Det trakk ikke ned med skattekart som førte til enorme nedgravde gullskatter på øde palmeøyer heller. Det er kanskje her sympatien for de somaliske piratene egentlig kommer fra. Alle pirater er kule bortsett fra kaptein kabelsatan som er en pudding. Egner har forsyne meg en Sjørøveranarkistvise han også. En klassiker. Å heiåfadderiåfadderullandei. Jeg er kaptein Sorte Bill fra femten hundr’ og fjorten Hei fadderi fadde rullan dei En sjørøver kap’ten av den gamle gode sorten Hei fadderi fadde rullan dei Og skuta er det mang til i, her er Jack og gamle Billi Petter Flint og Røde Willi og enda noen til Når vi heiser alle kluter, kan vi borde alle skuter. Ingen slipper unna kaptein Sorte Bill Vi seiler på sjøen i vind og i blest Å hei fadderi fadderullan dei Vi røver i øst og vi røver i vest Å hei fadde

Jeg har møtt meg selv i døra så mange ganger at det ikke er alltid jeg gidder å si 'hei'. Noen ganger går jeg bare forbi og later som jeg er en annen.

KLATREMUS VISE Det var en gang en mus og den musa det var meg, og ingen mus i verden har det så godt som jeg. Jeg rusler hele dagen med lua mi på snei, og blir jeg tom i magen, så bare synger jeg, fadde rullan dei. Når jeg blir bedt i selskap så roper jeg hurra! For jeg vil gjerne spise, og synge og være glad. Det er så godt å leve når man kan more seg. De andre de kan streve, men det vil ikke jeg - fadde rullan dei. De andre samler nøtter og har i sine hus men jeg vil heller være en liten og doven mus. Jeg har så mange venner i skog og mark og hei, og alle som jeg kjenner de deler nok med meg - fadde rullan dei.