Min siste cd
I håp om å nå meg og kanskje tilføre musikalsk og kunstnerisk input som ikke er å finne i 'barnas viser' eller hakkebakkeskogen.
Det er ikke nødvendigvis en enkel sak, for jeg hører nesten ikke på musikk for meg selv lenger. Jeg er nesten ikke meg selv lenger.
Jeg er enten jobbeharen, og da har jeg riktignok hørselvern med radio, men de er som regel skrudd av, eller satt på kanalen 'alltid nyheter'. P4, radio energy, mp3, og radio 1 har ødelagt den såre balansen mellom seiler avgårde og aaargh! Få det av! Få det av! Alt for mange ganger.
Jeg er heller ikke av typen som liker å gå med musikk på ørene mens jeg gjør andre ting. Jeg er fjern nok som jeg er.
Den eneste plassen jeg kan høre musikk - nå snakker jeg om i det daglige - er når jeg kjører bil. Og da har jeg som regel passasjerer som enten vil ha den absolute tysstnad, eller hakkebakkeskogen. Eller begge deler.
Jeg har ikke spotify-konto. Jeg laster ikke ned musikk fra nettet. Jeg kjøper nesten ikke musikk lenger. Altså: hvorfor skulle jeg det? Jeg er alltid blakk, og har aldri tid til å virkelig lytte. Magre kår for disse få som prøver.
Jeg har hørt ganske mye på musikk hele livet, først på mc, og senere cd.
Hele livet fram til for noen år siden.
I intervjuer jeg gjorde som undergrunnsrockestjerne sa jeg alltid at wish you were here av pink floyd var den første plata jeg kjøpte.
Det er ikke helt sant. Den første cd-en min var Billy Ocean med get out of my car. Til mitt forsvar kan jeg si at jeg ikke kjøpte den. Jeg fikk den på kjøpet da jeg kjøpte stereoanlegg med cd-spiller i 1990.
Den første plata jeg KJØPTE var nok hotel california med eagles. Tett fulgt av best of kridens, noe med dr.hook, absolute love songs vol 2, og endelig: wish you were here.
Ikke så mye kred her, med andre ord. For en semirockestjerne.
Dere skulle sett mc-samlingen min. Nei. Det skulle dere ikke.
Nå. Vel. Jeg har blitt utdannet av folk rundt meg som jeg er glad i, men har tidvis fått tyn for ting jeg har kjøpt på egenhånd. Særlig de bluesa tingene. Ralf da han bladde igjennom platene mine, og hånlig utbrøt: Delbert mc Clinton NEVER BEEN ROCKED ENOUGH! Beelsebubs mer moderate DET VA KJE SÅ MØJE BRA HER. Jævler.
Etter det har jeg sluttet meg til dem som fordømmer andres platesamlinger. Og fortrengt min egen fortid.
Det er ikke så mange som vet at jeg har vært på konsert med smokie i kongeparken heller. Men alle vet at jeg var på the wall i berlin i 1990.
Det har vært pynting. Det har det.
Einstein har pushet et band som heter the national så insisterende (som bare einstein kan være) siden tja : minst siden påske, og da jeg gikk inn på byens siste platesjappe - som strengt tatt ikke ER en platesjappe lenger, snarere en spill og dvd - butikk, innså jeg at dette nok kom til å bli min siste cd.
Den heter High Violet og er kjempefin.
De gamle cd-platene mine har jeg pakket i gjennomsiktige plastbokser. Og der blir de nok værende også.
Kommentarer