Scene fra Jokeren
Det er Vikedal rootsfestival, Lørdag.
Dagen etter dagen da Thåstrøm blåste oss over ende på hovedscenen. Jeg har spydd i vikedalselva mens fisken vaket.
Rållså og jeg har sovet i bilen på en selvmekket madrass, og så har vi spist frokost til lydprøven til Jonas Paskalev og Mikael Alaska. Egg og bacon.
Beelsebub og jeg styrer mot jokeren. Formålet er øl.
Det er en del folk der inne, og i det vi kommer inn blir vi målt opp og ned av en liten tass på rundt ti år.
Vett dåken kor iskaffien står?
Han har haugalandsdialekt og ser meg rett inn i øynene.
Nei. Sier jeg.
Han spør flere. Jeg hører ekkoet av han innover i butikken.
Vett du kor iskaffien står?
Bubba og jeg smiler.
Vi finner ølet, og mens vi står i kassakøen dukker junior opp på ny, i køen ved siden av vår, plystrende, med en litagod i hånda.
Fant du kje iskaffi? Spurte jeg.
Jo, men eg kjøpte heller Litago - sparte ei krona! Sier han fornøyd.
Han plystrer seg kjekt igjennom køen og forsvinner ut i den grå dagen.
For meg ble dette høydepunktet denne Lørdagen.
Det var ikke flaggermusdansen til Susanne Sundfør eller intensiteten til Sivert Høyem, eller naivismen til Paskalaska (selv om alt det var helt fint).
Jeg skulle gjerne visst hva han het, for frimodigheten hans vil muligens gjøre ham til statsminister en dag.
JEG ville ha stemt på ham. Lett.
Dagen etter dagen da Thåstrøm blåste oss over ende på hovedscenen. Jeg har spydd i vikedalselva mens fisken vaket.
Rållså og jeg har sovet i bilen på en selvmekket madrass, og så har vi spist frokost til lydprøven til Jonas Paskalev og Mikael Alaska. Egg og bacon.
Beelsebub og jeg styrer mot jokeren. Formålet er øl.
Det er en del folk der inne, og i det vi kommer inn blir vi målt opp og ned av en liten tass på rundt ti år.
Vett dåken kor iskaffien står?
Han har haugalandsdialekt og ser meg rett inn i øynene.
Nei. Sier jeg.
Han spør flere. Jeg hører ekkoet av han innover i butikken.
Vett du kor iskaffien står?
Bubba og jeg smiler.
Vi finner ølet, og mens vi står i kassakøen dukker junior opp på ny, i køen ved siden av vår, plystrende, med en litagod i hånda.
Fant du kje iskaffi? Spurte jeg.
Jo, men eg kjøpte heller Litago - sparte ei krona! Sier han fornøyd.
Han plystrer seg kjekt igjennom køen og forsvinner ut i den grå dagen.
For meg ble dette høydepunktet denne Lørdagen.
Det var ikke flaggermusdansen til Susanne Sundfør eller intensiteten til Sivert Høyem, eller naivismen til Paskalaska (selv om alt det var helt fint).
Jeg skulle gjerne visst hva han het, for frimodigheten hans vil muligens gjøre ham til statsminister en dag.
JEG ville ha stemt på ham. Lett.
Kommentarer