Der vi er
Det er et uttrykk som heter at alle er sin egen lykkes smed.
Det er særlig populært blant dem som har det bra, som har 'lykkes' i betydning av at de har det godt materielt sett, at de har til graut på veggen, som Tvitten så nydelig uttrykte det en gang. Fordi de fortjener det.
I grove trekk betyr det at hvis man bare jobber hardt og gjør gode valg, så vil alt gå godt, og man vil få et liv i overflod.
Hvis man derimot er lat og gjør mindre gode valg, så har man seg selv å takke.
Det ligger mye grums og fascisme og borgerlig besservisserkvalme i det uttrykket der. For det er tusen grunner til at vi er der vi er, der den kanskje aller viktigste er tilfeldigheter.
Har du ressurssterke foreldre er mye gjort. Har du gener som gjør at du ikke er disponert for alvorlig sykdom, får gode lærere, er skoleflink, følges opp av foreldrene dine, blir elska, unngår å bli mobba, får gode venner, og styrer unna absolutt alle former for avhengighet, finner deg en livsledsager som er snill, og har tilsvarende bagasje, tar du høyere utdanning, blir godt likt, unngår alvorlige ulykker, har norskklingende navn, liker å trene. Er noenlunde lys i huden. Arver mye penger slik at du kan gå inn på boligmarkedet. Hvis du på en uironisk måte kaster deg inn i den dansen der.
Ironisk dans er forresten et aldeles strålende konsept.
Da er du din egen lykkes smed.
Hvis ingen går i fella men passer seg for den. Skal mange om et år få feire jul igjen.
Kan empati læres vekk? Kan man forstå andres smerte? Tjanei, ikke vet jeg.
De fleste av (oss) som har jobb og hus og ikke er verre skada på kropp og sinn mener at vi har fortjent det vi har. Helt sikkert Røkke også, og han der fiskeoppdrettsarvingen med det tyskklingende navnet.
Mange av oss mener at vi egentlig fortjener litt mer, at vi bidrar mer enn nok, og vi snakker om folk som står utenom jobb på en nedlatende måte. Vi snakker om navere og vår forrige statsminister snakket om de uføre på sin berømte arrogante bergensdialekt og sa at velferdsstaten ikke er bærekraftig i lengden. Det skal lønne seg å jobbe, Og så fikk hun flertall for en politikk som jobbet hardt for at det ihvertfall skal lønne seg å arve.
Og så ga hun 20 milliarder i skattelettelser til dem som hadde mest fra før, og samtidig tok hun feriepengene fra de arbeidsledige. For er man arbeidsledig så har man jo ferie hele tiden, Og så tok hun brillestøtten for barn vekk, og et utall andre velferdsordninger for dem som hadde minst.
Rike motiveres som kjent av mer penger, mens fattige motiveres av mindre. All denne driten som er nå, med krig i Ukraina, høyere drivstoffpriser, høyere strømpriser, og matvarepriser, det er til irritasjon for oss som er våre egne lykkers smeder, men for dem som er dårligere stilt er det liv eller død.
De som har eiendom får bedre rente enn dem som ikke har det, bedre mat, bedre skole, bedre helsetjenester, bedre helse, bedre rettshjelp, bedre og sikrere biler til bedre betingelser, for de har fortjent det, og nå hører jeg stemmene til mange høyrefolk, og vet dere hva de roper? De roper at dette er misunnelse, at det er jantelov. Men ikke faen om jeg misunner dere pengene deres.
Og så tenker jeg på han milliardæren som syntes at det var forferdelig å være rik i Norge for tiden: Prøv å være fattig, så må du kanskje moderere språkbruken litt.
Det aller verste jeg vet er når folk som tror på å være sine egne lykkes smeder rakker ned på eller mistenkeliggjør dem som må ha hjelp, og liksom impliserer at de bare kan ha det så godt, siden de ikke er i stand til å holde på en jobb, eller ikke klarer å slutte å ruse seg, eller ikke har lært seg nok norsk, eller fordi de har så mange unger. Hva faen var det de tenkte på? Har de ikke hørt om prevensjon? MÅ de pule så mye, når de egentlig ikke har råd? Og nå må VI betale for dem.
Rike mennesker som moraliserer over fattige menneskers skjebner er de verste av alle. Fattige mennesker har alltid blitt straffet hardere, og bli med meg ned denne tankebanen her: Du har ikke penger til mat. Ikke til deg eller ungene dine. Hva gjør du? Stjeler du mat i butikken? Det hadde jeg gjort. Selvfølgelig hadde jeg det. Jeg har superstor forståelse for det. Jeg pleier å si ti Rållså, at vi kunne hatt en unge til, på samme matbudsjettet som vi har, for vi kaster mat hver uke. Fordi vi er dårlige å planlegge, og så blir det stående i kjøleskapet, halvåpne glass og mugne grønnsaker, og så havner det i søpla, og det er faen meg så umoralsk som det går an.
Alle veit at terningen den e fiksetAlle krysser fingre kaldt og kjaptAlle vet at krigen nå er overAlle vet de snille de har taptAlle vet at alt var avtalt spillDen som er rik får mer og mere tilDet er sånn det erAlle vet jo det
Det er ord av Cohen, oversatt til norsk av Bremnes, tranen den mystiske og talentfulle. For 30 år siden eller så.
Og det er en god tekst etter mitt vett. Og ubehagelig sann.
Kommentarer