Beggin'
Har vært ute og reist i metal-øyemed igjen.
Man er gjerne en hel del slitnere når man returnerer fra en slik reise enn hva man var når man dro.
I den anledning blir det ofte litt slit på veien hjem også, når sentrifugen starter og man skal forberede seg til hverdagen og afirelivet.
Og noen ganger blir det historier utav det.
I 2002 returnerte vi fra en festivaljobb i Valencia med mellomlanding og tilhørende venting på flyplassen i Madrid.
Arnstein og Vibba hadde i kjent stil tatt festingen litt lenger enn oss andre dagen i forveien og da vi ankom transfer-området lapset de på gulvet i ankomsthallen.
Der lå de mens folk hastet til og fra avgangene sine, og noen stoppet opp og stusset litt over dem, og der så vi andre potensialet for å dra en spøk.
Ved de sovendes føtter plasserte vi en kopp, og oppi koppen la vi noen mynter. Dermed var det bare å sette seg på den tilstøtende puben og følge begivenhetene som utspant seg.
Flere stoppet enn tidligere og en dame i femtiårene som var synlig bekymret la penger oppi koppen. I vår ende av hallen var det knising og latter, og våre venner sov de uvitendes søvn. To væpnede flyplassvakter stanset også foran dem, men uten å foreta seg noe.
I det den bekymrede damen sto og kikket på sitt mest intense, reiste Arnstein seg opp, vaklet, fikk øye på koppen og sparket den pokker i vold så myntene føyk vegg i mellom. Til damens forferdelse. Utakknemlige tiggeryngel!
Lite vet jeg om tigging er direkte vanlig i internasjonal sone på verdens flyplasser. Men det er den eneste gangen jeg har sett det. Og det gjorde ventetiden betraktelig mer underholdende for oss andre.
Man er gjerne en hel del slitnere når man returnerer fra en slik reise enn hva man var når man dro.
I den anledning blir det ofte litt slit på veien hjem også, når sentrifugen starter og man skal forberede seg til hverdagen og afirelivet.
Og noen ganger blir det historier utav det.
I 2002 returnerte vi fra en festivaljobb i Valencia med mellomlanding og tilhørende venting på flyplassen i Madrid.
Arnstein og Vibba hadde i kjent stil tatt festingen litt lenger enn oss andre dagen i forveien og da vi ankom transfer-området lapset de på gulvet i ankomsthallen.
Der lå de mens folk hastet til og fra avgangene sine, og noen stoppet opp og stusset litt over dem, og der så vi andre potensialet for å dra en spøk.
Ved de sovendes føtter plasserte vi en kopp, og oppi koppen la vi noen mynter. Dermed var det bare å sette seg på den tilstøtende puben og følge begivenhetene som utspant seg.
Flere stoppet enn tidligere og en dame i femtiårene som var synlig bekymret la penger oppi koppen. I vår ende av hallen var det knising og latter, og våre venner sov de uvitendes søvn. To væpnede flyplassvakter stanset også foran dem, men uten å foreta seg noe.
I det den bekymrede damen sto og kikket på sitt mest intense, reiste Arnstein seg opp, vaklet, fikk øye på koppen og sparket den pokker i vold så myntene føyk vegg i mellom. Til damens forferdelse. Utakknemlige tiggeryngel!
Lite vet jeg om tigging er direkte vanlig i internasjonal sone på verdens flyplasser. Men det er den eneste gangen jeg har sett det. Og det gjorde ventetiden betraktelig mer underholdende for oss andre.
Kommentarer