Kommunal sektor.

-
Trist men sant.
Hadde jeg vært en kommune, hadde jeg antagelig vært en terrakommune. Eller kanskje ikke. En terrakommune er noe grådig noe, som faller for luftslott presentert av sleske unge menn fra hovedstaden. Jeg fordrar ikke japper. Og jeg tror ikke på penger av den raske sorten. Og jeg kan forstå engelsk rimelig bra.
Puh. Jeg ville ikke ha vært en terrakommune likevel.
Kunne jeg velge ville jeg kanskje ha vært Notodden. Seig blues for øltørste menn. Eller Utsira. Utsira som alltid gir mest når det er pengeinnsamlinger.
Utsira ute i havet.

Kommentarer

Anonym sa…
Dersom du hadde vært en kommune hadde du vært en slik som hyttet med neven mot Staten og sa "ikkje mærr reformar!" Det ville vært en fin kommune å bo i.
9:29 a.m.
paaskeharen sa…
Nei, nå forveksler du meg med gamle Dvergbøyen.
11:32 a.m.
Anonym sa…
Som far så sønn - du liker jo ikke å få trødd ting ned over hodet du heller. Eller heter det trædd? tredd?
2:14 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer