I denne søte adventstid.

-
Norge har gått i bresjen for å få et verdensomspennende forbud mot klasebomber og det er positivt og kanskje det på sikt vil føre til at verden vil bli en bedre plass å henge ut i. USA, Russland, Kina og Israhell vil selvsagt ikke skrive under på noe som kan spare lidelsene til uskyldige sivile. Men sånn har det nå engang alltid vært.
At Fjonas Bahr Skjøre snakker så dårlig Engelsk er definitivt også en ekstrabelastning for uskyldige sivile. Det er VONDT å høre på. Det er på høyde med Trond Dreyerdahl i hans glansdager.
Onkel Laurits sensurerte Prøysens 'Musevise', leser jeg. Det ble for drøyt at katten spiste alle musene i det siste verset, så den måtte skrives om.
Frp fortsetter å dale på meningsmålingene og Siw Mensen fortsetter med å klysebombe mediene. Og solen går sin gang.

Kommentarer

Anonym sa…
Nå synes jeg du er ganske så filosofisk.
12:23 p.m.
frk. Figenschou sa…
men altså, også de landene som ikke skriver under på si forbud mot landminer, slutter stort sett å bruke for eksempel landminer når alle andre landene gjør det, selv om de ikke skriver under, fordi de opplever det som for politisk problematisk å bruke et bannlyst våpen.
Heldigvis!
8:17 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer