trelldom

I Fyfylke er atbeidet essensen i livet.
Man lever ikke bare av å arbeide - man lever FOR det - det er det man blir målt etter. Hvis du ikke arbeider er du ingenting.

Jeg er usikker på hvordan det ble slik - men jeg mistenker Luther - snerpepresten fra Tyskland for å ha hatt en finger med i spillet. Kjerneveden i Fyfylkingen er seig og stri og det har gjort ham til ettertraktet arbeidskraft andre steder også.

Som barn kunne jeg ikke skjønne hva som var vitsen med å slite seg sånn ut. Men jeg var Lannas - det var min skjebne - jeg gjorde slik Gamle Dvergbøyen befalte. Som tolvåring hadde jeg træler i hendene etter bøttebæring, siloarbeid og tistelslåing.
Det arbeidet jeg mislikte aller mest var steinhenting på åkeren. Det var som regel et evighetsprosjekt og dessuten tungt.
Og med en Bas som ikke akkurat var motiverende når han ropte : 'Nei, nei, NEI! Dåkke må ta det FØRE dåkke!
En gang jeg visste at det var steinhenting på gang deserterte jeg og tok med meg hunden og gikk laang tur. Og mens jeg gikk var det noe som gnog meg i brystet - og den dag i dag er jeg ikke sikker på om det skyldtes dårlig samvittighet eller frykt - frykt for å bli avslørt og straffet for utilgivelig latskap og unnasluntring. Far har ledd av episoden senere når han har fortalt den som en historie. Men han lo ikke den gangen. Og det gjorde ikke jeg heller.