Mayday.

-

I går mistet jeg noikiaen min.
Den skled ut av skjortelommen og falt 30 meter ned i en silo.
Og det var det siste den gjorde.
Selve telefonen var ikke noe stort tap - den begynte å skrante og jeg får en ny på jobb, men det er ganske kjipt med alle telefonnummerne som ligger lagret.
Det blir så mye pes liksom.


Den umiddelbare følelsen av å være helt alene i verden sitter fortsatt i.


Men det er jo en ting mindre å holde styr på, mobilen var en del av en grunnpakke på fire elementer som jeg til enhver tid må holde styr på - nøkler, mobil, kredittkortholder og adgangskort til jobben.
Før - når jeg var røyker - hadde jeg røyk og lighter i tillegg. Nå er jeg mer som en fjortis som kjøper tipakninger og bommer rullings av dem som røyker fast.

For kjøper man tipakninger er man festrøyker, kjøper man tjuepakninger er man i faresonen, mens badla er det endelige beviset på at man er blant de tøffe.

Kommentarer

Anonym sa…
Stakkars, nå er du helt alene i verden.
Sitter helt alene på øya di og har ingen å bomme sigaretter av etter tipakningen er tom.
1:27 p.m.
paaskeharen sa…
U said it.
1:59 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer