Brilleslanger og Burugler
Jeg er glad for at jeg ikke måtte ha briller i oppveksten. Det tenkte jeg på i går og det tenker jeg fortsatt på.
De som brukte briller hadde alltid fett eller dugg på glassene og da så de enda mindre enn hva de gjorde fra før og det gjorde dem mer utsatt for mobbing enn andre barn. Ikke gjorde det dem attraktive for potensielle kjærester heller. Brillene etterlot gnagsår bak ørene og på neserota og de var et hinder for alt som minte om klining. Eller det forestiller jeg meg ihvertfall - klining turte jeg ikke å prøve meg på før jeg var godt oppe i tenårene.
Briller er dessuten i veien hvis man skal sloss, snyte seg, duppe av og i et utall andre situasjoner i det daglige og brilleinnehaverne er til en viss grad aldeles hjelpeløse uten.
Kommentarer
Hun som kunne se en sukkerbit på hundre meters avstand. Etter press fra nær slekt ,bar det til burugledoktoren. stor var sorgen da det ble konstatert ekstrem langsynthet på begge øyne.
Men tatt i betraktning at min far var blind, så ble det en bagatell. Og at det satte en stopper for klining i ung aldet ser jeg på som en stor fordel.
Så det så.
Harepus: Akt deg nu! Du nærmer deg føøø...., og da kan det bli aktuelt med briller før du vet ordet av det. Ja, for du vil vel SE fansen når du er ute og jodler?