Suser avgårde

Etter at jeg hadde skuffet min sønn ved å ikke klare å montere trøtraktoren hans, dro jeg til byen.

Ikke på grunn av nevnte nederlag, men fordi jeg skulle til hovedstaden halvtidlig den påfølgende dagen.


På ferja traff jeg en gjeng godt rølpa sørpiser (sjelden har vel et utilsiktet fakepseudonym vært mer treffende). Det var folk jeg egentlig ikke kjente, men mitt bustete utseende roper visst 'plommetjuv' lang vei.

Før jeg visste ordet av det fikk jeg stukket en pils i hånda, og denne smugdrakk jeg (for øl er ikke lov på ferja lenger) mens jeg hadde en slags samtale med den ene. Han mente blant annet at mange trodde at jeg og han var brødre. Men han syntes ikke at vi lignet noe særlig, og det gjorde i grunnen ikke jeg heller. Og så hadde han mange meninger om øl og kunne mange sorter og så hadde han vært kompis med en jeg kjenner som har gått bort, som jeg tenker på ofte. Det endte med at jeg ble invitert bort på bryggeriet hvor han jobbet. TA ME DEG EIN PÅSE, SÅ SKA DU FÅ ME DEG NÅGEN ØL. ME HAR DÅRLIGT MED PÅSAR, MEN MASSE ØL.


Jeg takket for tilbudet og så skiltes vi, og jeg dro opp til Marina og Flanellskjortemannen som var så greie at de lånte meg gjesterommet sitt. Og ikke bare det. Flanellskjortemannen kjørte meg til flyplassen også. Dagen etter.

Flyet skulle gå halv ti, og jeg var på plass en time før. Sjekka inn på automaten. Køen til sikkerhetskontrollen sto til midt i trappa. Jeg tenkte at dette kunne holde hardt. Køen gikk saakte framover, og jeg kikket på skjermen og det ble gotogate og boarding, og da det ble gate closing og det fortsatt var femti mann foran meg i køen ga jeg opp, og gikk ned til informasjonen til Norwegian. Jeg var litt rød i toppen da. Og så var det ingen der. Og så sto jeg der og ropte hallo til det kom ei dame med walkie-talkie i hånda, og hun prøvde å lose meg forbi køen, men jeg ble stående etter en eldre dame som fordelte smykkene sine i små poser og fomlet og somlet til den store gullmedaljen. Jeg nådde ikke flyet. Selvsagt gjorde jeg ikke det. Det store spørsmålet var om Norwegians representant kunne eller ville gjøre selskapets frynsete servicerykte til skamme. Og det kunne hun, og skaffet meg en billett til det neste flyet. Uten at det kostet noe. Og jeg nøt to timer i stillhet med kaffe og avis på flyplassen. Det nærmeste jeg har vært ferie siden jeg ble pappa.


Hele formålet med osloreisen var en treningskamp mellom mitt høyt skattede liverpool fc og mindre meritterte 'enga'. Men et lykketreff ville det slik at beelzebubs band spilte til dans på last train samme aften. Og da kunne jeg nyte musikk og forfriskninger og samtidig ha en gyldig grunn til å slippe unna supportertreffet på rockefeller. Og det uten å virke alt for negativ. Supert.

Konserten var super den også. Det var en slik magisk kveld i sommer-Oslo. Musikken strakte seg ut igjennom den åpne døra og nådde gående på gata, som tok seg tid til å stanse og lytte. Og midt inne i rommet satt jeg, med utsikt mot alt sammen og en opland i den ene hånda, og ei øl i den andre.

De fleste av nattevandrerne gikk videre fordi de var for kjipe til å betale coverchargen på 100 kroner. Men så var det èn som gjerne ville betale, men var altfor full til å komme inn, så han sto i over en time og danset og vogget på seg til musikken. Eller det var vel ikke primært betale han ville, men han ville ihvertfall inn.

Han fikk en cd for innsatsen.

Og jeg hang med bandet etterpå, til de gikk i bilen og jeg gikk til youngstorget og hotellet.


Mine to nordnorske romkamerater var ikke kommet tilbake enda, så jeg la meg til å sove. Men så ble klokka halv ni, og der kom de og de hadde vunnet festen og nachspielet og det som verre var. Han ene hadde hatt veldig sjans på de nigerianske gledespikene på nedre halvdel av karl johan, og selv da han hadde argumentert med at han var homofil ville de ikke la han gå. YOU HAVE TO PROVE. Og så hadde han hukket tak i kompisen som sto ved hans side og råklinte med han. Og da fikk de være i fred.


Nå er jeg lei av å skrive, så jeg oppsummerer med dette: ØLET I 'SARAS TELT' KOSTER 88 KRONER OG SERVITØRENE SYNES DU ER KJIP HVIS DU IKKE TIPSER 12. Skitplass. På Stargate på grønland får du to halvlitere til under hundrelappen.

Det var en veldig spesiell stemning i byen. Skadede bygninger. Blomster. Turister som tok bilde av seg selv foran blomsterhavet. Ett minutts stillhet er sterkt når 24000 mennesker er samlet på ett sted. Ole paus som sang sitt lille land i pausen. OSLOVE. På reklameboards og storskjermer. Sommervarmen. Og en fotballkamp helt uten de store prestasjonene.