Gutta Boys.
Da jeg var åtte fikk jeg ferie-kompiser. Det var stort, for det var langt imellom lekekameratene der jeg vokste opp.
De het Kristian og Rune og leide et lite rødt sommerhus på nabogården.
Et sommerhus av det spartanske slaget med innlagt kaldt vann og udedridar.
Noen av de fineste sommerminnene jeg har er fra somrene med disse brødrene fra Horhaug. Jeg pleide å spise frokost hos dem og faren snakket alltid om 'oss gutta' og jeg var også en av gutta og det luktet kaffe og ristet brød med jordbærsyltetøy og ute skinte sola.
Jeg tror ikke Dan - som faren het - jeg tror ikke han forsto hvor stort det var for meg å være en av gutta.
Og etter vi hadde spist skulle vi ut og fiske i en femten fots trebåt med 7,5 hesters Mercury. Og sjøen var kjølig og deilig og oppi båten satt vi - vi gutta - som reiste til skartveit for å handle dagligvarer og bensin og etterpå reiste vi ut til ei hemmelig seiegrunne for å fiske.
Tre snører ut i sjøen. Blanke sluker og fargerike gummimarker som gled lydløst ned i vannet. Hvis vi var på rett plass så skulle vi se et drivhus på den ene siden og halve utedassen til Groven på den andre.
Jeg fikk nesten aldri fisk - bortsett fra èn gang da jeg fikk fem makreller på en gang - og det var så tungt å dra at jeg måtte ha hjelp - og opp fra det stille mørket kom de og de nøkket som besatt og når de kom oppi båten var det mayhem og blod og sprellende makereller og snøret i en uløselig vase og hjertet mitt som slo som en diger stor tromme i brystet.
Å dra hjem igjen fra sjøen med fem fisker i en hank av ståltråd - hjem til mor - som egentlig bare var måtelig begeistret for makrell - det var også fint.
Vi gutta hadde fått fisk.
Og resten av sommeren var vi indianere med pil og bue og kniv og bevæpnet med inntørket sauelort angrep vi naboungene (som var betydelig yngre enn oss) med skrik og hyl og rask tilbaketrekning for å unngå vreden til foreldrene deres.
Og når Kristian og Rune og Dan reiste til byen og sommerhuset sto tomt igjen var sommeren over. Og jeg har vel aldri kjent meg mer alene enn akkurat da.
Og jeg gikk og lengtet og gledet meg til neste sommer og til den gule bobla skulle komme og parkere utenfor sommerhuset og vi gutta skulle spise frokost og dra ut og fiske igjen.
De het Kristian og Rune og leide et lite rødt sommerhus på nabogården.
Et sommerhus av det spartanske slaget med innlagt kaldt vann og udedridar.
Noen av de fineste sommerminnene jeg har er fra somrene med disse brødrene fra Horhaug. Jeg pleide å spise frokost hos dem og faren snakket alltid om 'oss gutta' og jeg var også en av gutta og det luktet kaffe og ristet brød med jordbærsyltetøy og ute skinte sola.
Jeg tror ikke Dan - som faren het - jeg tror ikke han forsto hvor stort det var for meg å være en av gutta.
Og etter vi hadde spist skulle vi ut og fiske i en femten fots trebåt med 7,5 hesters Mercury. Og sjøen var kjølig og deilig og oppi båten satt vi - vi gutta - som reiste til skartveit for å handle dagligvarer og bensin og etterpå reiste vi ut til ei hemmelig seiegrunne for å fiske.
Tre snører ut i sjøen. Blanke sluker og fargerike gummimarker som gled lydløst ned i vannet. Hvis vi var på rett plass så skulle vi se et drivhus på den ene siden og halve utedassen til Groven på den andre.
Jeg fikk nesten aldri fisk - bortsett fra èn gang da jeg fikk fem makreller på en gang - og det var så tungt å dra at jeg måtte ha hjelp - og opp fra det stille mørket kom de og de nøkket som besatt og når de kom oppi båten var det mayhem og blod og sprellende makereller og snøret i en uløselig vase og hjertet mitt som slo som en diger stor tromme i brystet.
Å dra hjem igjen fra sjøen med fem fisker i en hank av ståltråd - hjem til mor - som egentlig bare var måtelig begeistret for makrell - det var også fint.
Vi gutta hadde fått fisk.
Og resten av sommeren var vi indianere med pil og bue og kniv og bevæpnet med inntørket sauelort angrep vi naboungene (som var betydelig yngre enn oss) med skrik og hyl og rask tilbaketrekning for å unngå vreden til foreldrene deres.
Og når Kristian og Rune og Dan reiste til byen og sommerhuset sto tomt igjen var sommeren over. Og jeg har vel aldri kjent meg mer alene enn akkurat da.
Og jeg gikk og lengtet og gledet meg til neste sommer og til den gule bobla skulle komme og parkere utenfor sommerhuset og vi gutta skulle spise frokost og dra ut og fiske igjen.
Kommentarer