Arnstein 30 år.
I løpet av livet treffer man mange mennesker. Noen flyter bare forbi som skikkelser uten navn mens andre får betydning for hvem man er, hvem man prøver å være og hvordan man tenker. Arnstein er definitivt en av de viktigste for meg og mitt liv.
Første gang jeg traff Arnstein var han seksten eller sytten. Han var Runars blodtøffe lillebror og det var sekstende mai og alle var i byen og var fulle og han var ikke noe unntak akkurat, men han ble nektet adgang på utestedene på grunn av sin unge alder. Arnstein og Runar og Rahald og Matilde var alle langhårede på denne tiden og ble tidvis forvekslet med det Irske(?) sekt-bandet The Kelly family.
Jeg har vært i samme orkester som Arnstein i nesten ti år - plateinnspillinger, turneer, festivaler og så bortetter - men jeg har også hatt det privilegium å være personlig venn med Arnstein.
Vi har mye til felles men vi har mye ikke til felles også. Arnstein er lojal, snill, morsom og talentfull, og han har en voldsom arbeidskapasitet og ikke minst så har han en vanvittig sterk vilje. I et band som Kristiania med så lang historie og labile personligheter har Arnstein vært fundamentet når det har knaket i skjøtene. Det er litt av en bragd at orkesteret fremdeles eksisterer. Jeg føler meg overbevist om at han kunne ha gjort karrière i diplomatiets tjeneste.
Jeg kjenner ingen som er så lidenskapelig interessert i musikk som han. I en periode tok han 'mixed tape' - begrepet opp og ut i en ny dimensjon - jeg har ikke tall på hvor mange mixer og inspirerende cd-plater han har brent - ikke bare til meg - men til store deler av omgangskretsen vår også oppigjennom årene. Det ligger noe veldig fint i det. En omsorg.
Selv om Arnstein - i motsetning til megselv - er ganske privat - så føler jeg at jeg kjenner han bedre enn de fleste.
Det er en klisjè kanskje å si at noen er som en bror for en. Men jeg har ikke noe mer dekkende uttrykk.
Vi har vært fundamentalt uenige noen ganger, og jeg har vært så sint at jeg har hatt tårer i øynene. Ja, utenfor øynene også. Så sint kan man bare bli på noen man er glad i. Som har kommet under huden på en. Og selv om han er ni år yngre enn meg så føles det noen ganger som om det er jeg som er lillebror.
Kjære Arnstein - du betyr uendelig mye for meg - masse gratulerer med dagen.
Knib, Øystein.
Første gang jeg traff Arnstein var han seksten eller sytten. Han var Runars blodtøffe lillebror og det var sekstende mai og alle var i byen og var fulle og han var ikke noe unntak akkurat, men han ble nektet adgang på utestedene på grunn av sin unge alder. Arnstein og Runar og Rahald og Matilde var alle langhårede på denne tiden og ble tidvis forvekslet med det Irske(?) sekt-bandet The Kelly family.
Jeg har vært i samme orkester som Arnstein i nesten ti år - plateinnspillinger, turneer, festivaler og så bortetter - men jeg har også hatt det privilegium å være personlig venn med Arnstein.
Vi har mye til felles men vi har mye ikke til felles også. Arnstein er lojal, snill, morsom og talentfull, og han har en voldsom arbeidskapasitet og ikke minst så har han en vanvittig sterk vilje. I et band som Kristiania med så lang historie og labile personligheter har Arnstein vært fundamentet når det har knaket i skjøtene. Det er litt av en bragd at orkesteret fremdeles eksisterer. Jeg føler meg overbevist om at han kunne ha gjort karrière i diplomatiets tjeneste.
Jeg kjenner ingen som er så lidenskapelig interessert i musikk som han. I en periode tok han 'mixed tape' - begrepet opp og ut i en ny dimensjon - jeg har ikke tall på hvor mange mixer og inspirerende cd-plater han har brent - ikke bare til meg - men til store deler av omgangskretsen vår også oppigjennom årene. Det ligger noe veldig fint i det. En omsorg.
Selv om Arnstein - i motsetning til megselv - er ganske privat - så føler jeg at jeg kjenner han bedre enn de fleste.
Det er en klisjè kanskje å si at noen er som en bror for en. Men jeg har ikke noe mer dekkende uttrykk.
Vi har vært fundamentalt uenige noen ganger, og jeg har vært så sint at jeg har hatt tårer i øynene. Ja, utenfor øynene også. Så sint kan man bare bli på noen man er glad i. Som har kommet under huden på en. Og selv om han er ni år yngre enn meg så føles det noen ganger som om det er jeg som er lillebror.
Kjære Arnstein - du betyr uendelig mye for meg - masse gratulerer med dagen.
Knib, Øystein.
Kommentarer
Du får virkeligt satt ord på det du føle du:)
Tusen takk for den fineste bursdagshilsenen jeg noensinne har fått.
Knib,
Arnstein