Hadde jeg nesten sagt

Jeg må innrømme at jeg har et anstrengt forhold til politikere og politikkens vesen.

Det er noe med å love noe, gå til valg på det og ved neste korsvei hestehandle det bort. Bytte det i noe annet.

I år er det et slikt valg og jeg var blant dem som var forsiktig optimist for fire år siden.

Jeg er ganske skuffa.

Valget er en slik tid hvor politikere gjør politikken sin mest mulig spiselig for velgerne. Samtlige partier presenterer sakene sine som var de et fruktfat av freshe ideer fra landets lyseste hoder, men hva man vil gjøre er en ting. Hva man faktisk gjør en ganske annen. Hvor lyse disse hodene egentlig er kan også diskuteres.

I år har jeg tatt et par partitester på nettet og jeg ender opp ytterst ute på den fløyen av norsk politikk som jeg trodde jeg ville ende opp på. Den blodrøde.

Det fine med slike tester er at man blir presentert for problemstillinger og saker som man overhodet ikke engasjerer seg i. Og så må man ta stilling til dem. Og det kan være ganske tricky.

Man kan si hva man vil om den røde fløyen og hvor realistisk verdensbilde den har, men for meg vil den nok alltid være LITT mer human og litt mer rettferdig en alternativet.

Så kan rimihagen og siv jensen sammen forsøke å overbevise 'folk flest' om at vi har det jævlig.

Og så kan de jo dra til helvete.

Hadde jeg nesten sagt.

Kommentarer

Che sa…
Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp I, som sulten knuget har!
Nå drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner:
Opp slaver, nå til frihet frem!
Vi intet var, men alt vi evner,
til rydning for vårt samfunnshjem

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Løa i Tønnevik