Rød beredskap.

Da jeg var i forsvaret og tjente Kong Olav 'Laffen' den femte var det fortsatt kald krig.
Sammen med tusenvis av andre unge menn var jeg utplassert i Skjold - indre troms - et ukoselig høl av en militærleir.

Vår oppgave skulle være å beskytte nordnorge fra en eventuell sovjetrussisk invasjon.

Jeg sier 'skulle' for i dag er jeg sikker på at jeg under gitte omstendigheter ville ha solgt både indre og ytre troms - og en stor chunk av nordland også - for ei halv vodka og tørre sko.

For å understreke alvoret i situasjonen var 50% av de ulykkelige soldatene til enhver tid utstyrt med beredskap. Man kunne altså ikke forlate leiren fordi man måtte være klar til å løpe ut i skogen for å forsvare fedrelandet.

Dere undres kanskje på hvorfor jeg skriver om dette nå som det er 20 år senere.

Jeg føler at jeg har hatt beredskap i tre uker. Jeg har alltid strøm på telefonen og jeg sjekker den regelmessig. Vi fikk beskjed om at fødselen kunne skje nårsomhelst og det er lenge siden.

Likevel sviktet jeg på Fredag da Rållsis ringte to ganger og jeg var på jobb og så merket jeg ikke at fonen hadde ringt før en halvtime seinere. Og så ble jeg veldig stressa og hjertet slo som en damphammer i brystet. Og jeg bykset opp fra lasterommet med gråten i halsen.

Men så var det heldigvis falsk alarm.