Let my people gogogo.
Rållsis er ikke så veldig smidig for tiden men på mange måter er hun mer aktiv enn meg - omstendighetene tatt i betraktning.
Nåvel - i går kom hun inn døra med posten - Pondus er et av månedens høydepunkter, men det var ikke det som overrasket meg mest.
DU HAR FÅTT BREV FRÅ STATSKJÆRKÅ!
HÆ? (Det kunne da umulig stemme?)
DU HAR FÅTT BREV FRÅ KJÆRKÅ! HAHAHA! DU E MEDLEM I STATSKJÆRKÅ!
DET E EG FAEN IKKJE! EG MELDTE ME UD FOR FEMTEN ÅR SI.
HAHAHA!
Ganske riktig. På bordet ligger en konvolutt med mitt navn på fra den norske kyrkje.
Den inneholder en stemmeseddel til kirkevalget. Jeg er temmelig irritert.
For femten år siden meldte jeg meg altså ut av statskirken. Det er en absurd ting at man skal måtte melde seg ut av noe man aldri har meldt seg inn i. Samme dag meldte jeg meg ut av Senterungdommen.
Utmeldingen av statskirken foregikk i et håndskrevet brev til den klamme lille sognepresten. Det inneholdt en kort forklaring på hvorfor dette fåret ønsket å melde seg ut av den store hvite hjorden. Et par uker senere fikk jeg en attest som bekreftelse med stempel på og prestens underskrift og kirkens segl. Jeg har aldri angret et sekund.
Senterungdommen var det nesten umulig å melde seg ut av. I mange år etter utmeldingen mottok jeg propaganda med senterpartiets firkløver på. Bygdas egen svastika.
Senterungdommens motiver for å holde meg i den lysegrønne forsamling mot min vilje var nok mye tuftet på økonomisk støtte fra staten. En dæsj penger per medlem som kunne brukes til den gode sak.
Til slutt stoppet strømmen av brosjyrer og jeg var en fri mann.
Men har jeg vært statskirkemedlem i alle disse årene? Hvordan kan det ha foregått, forresten? Er det foreldrene mine som har meldt meg inn mot min vilje igjen?
Jeg motsto såvidt fristelsen til å tegne et oppnedkors på min nye utmeldingsblankett.
Nåvel - i går kom hun inn døra med posten - Pondus er et av månedens høydepunkter, men det var ikke det som overrasket meg mest.
DU HAR FÅTT BREV FRÅ STATSKJÆRKÅ!
HÆ? (Det kunne da umulig stemme?)
DU HAR FÅTT BREV FRÅ KJÆRKÅ! HAHAHA! DU E MEDLEM I STATSKJÆRKÅ!
DET E EG FAEN IKKJE! EG MELDTE ME UD FOR FEMTEN ÅR SI.
HAHAHA!
Ganske riktig. På bordet ligger en konvolutt med mitt navn på fra den norske kyrkje.
Den inneholder en stemmeseddel til kirkevalget. Jeg er temmelig irritert.
For femten år siden meldte jeg meg altså ut av statskirken. Det er en absurd ting at man skal måtte melde seg ut av noe man aldri har meldt seg inn i. Samme dag meldte jeg meg ut av Senterungdommen.
Utmeldingen av statskirken foregikk i et håndskrevet brev til den klamme lille sognepresten. Det inneholdt en kort forklaring på hvorfor dette fåret ønsket å melde seg ut av den store hvite hjorden. Et par uker senere fikk jeg en attest som bekreftelse med stempel på og prestens underskrift og kirkens segl. Jeg har aldri angret et sekund.
Senterungdommen var det nesten umulig å melde seg ut av. I mange år etter utmeldingen mottok jeg propaganda med senterpartiets firkløver på. Bygdas egen svastika.
Senterungdommens motiver for å holde meg i den lysegrønne forsamling mot min vilje var nok mye tuftet på økonomisk støtte fra staten. En dæsj penger per medlem som kunne brukes til den gode sak.
Til slutt stoppet strømmen av brosjyrer og jeg var en fri mann.
Men har jeg vært statskirkemedlem i alle disse årene? Hvordan kan det ha foregått, forresten? Er det foreldrene mine som har meldt meg inn mot min vilje igjen?
Jeg motsto såvidt fristelsen til å tegne et oppnedkors på min nye utmeldingsblankett.
Kommentarer
Sjekk
fritanke.no/KOMMENTAR/2006/Even_Gran_Bekjennelser_fra_en_dobbeltregistrert/ (med kopi av utmeldingsattest) for forrige opprydding, http://fritanke.no/NYHETER/2009/Historisk_kirkebrev_skal_rydde_opp/ for det som skjer i disse dager og dagsavisen.no/innenriks/article362230.ece for de tusenvis av andre som er tvangsinnmeldt i statskirken...