Bubble Shooter (premium edition)

Det er en rar tid.

Rållså og jeg går rundt og venter på at det skal skje noe.
Vi vet at det kommer til å snu livene våre på hodet men ikke hvordan.

Jeg lurer på hvordan det kommer til å føles.

Jeg er enda mer umotivert på jobb enn hva jeg pleier å være. Jeg sitter veldig mye akkurat her og knotter på PC-en og er jeg riktig lei så pleier jeg å spille idiotspillet Bubble Shooter. Det er litt som å være veteran i millitæret. Man går bare rundt og driver. Og kaster bort tiden.

Det var en kollega som kunne fortelle at lynet hadde slått ned i paraplyen hans her om dagen. Og at han fremdeles skjelver ved tanken. Han virkere mildere nå etterpå. Kanskje er det sånn at han har fått en type elektrosjokk-behandling fra naturens side og at den har virket etter hensikten.
Om han ikke har blitt mildere så har han ihvertfall ikke blitt kaldere og det er jo alltids noe.

Jeg leser Lars Saabye Christensen's 'Bisettelsen'. Det er tredje boka i Beatles-trilogien. Etter Petterson er det helt håpløst å lese noe så snirklete. Det blir littegrann bedre etterhvert. Løser seg opp endel fra side hundre og utover.

Det verste eksemplet på en bok hvor man må jobbe for å få noe igjen er. 'Trollfjellet' av Tomas Mann. Kapittel på kapittel er seigt og nesten dødt. Nesten ingenting skjer. Jeg er mer av typen som liker å drive rundt i vektløs tilstand. Jeg hørte en plass at Mann gjorde slik med vilje - for å riste av seg - sånne som meg. Går det an å være så jævla innful?
Man får faktisk betalt hvis man gidder. Avslutningen er genial.

Nei, jeg får gå tilbake til Bubble Shooter.