Når ein har vore saman i over tjue år, så er det der med å kjøpa gode presangar til jul og fødselsdagar noko som ikkje vert lettare. Eller det er i alle høve mi erfaring. Det varierer nok ein heil del kva forventningar ein har til gåver, både dei ein gjer og særleg dei ein får. Kva slags type par ein er vil sjølvsagt bety noko. Ei god gåve KAN vera ein fin måte å seia til den andre at ein set pris på hen. At ein ser henne eller han. To gonger var eg med far min på julegåvehandling på litla julafta. Gåva til mor var den einaste julegåva som var hans ansvar. Begge gongane var det noko dyrt og stort og blankt frå ein gullsmedbutikk. Begge gongene var det suksess heime hjå mor, og mor var vel verdt dei blanke tinga, det er det ikkje tvil om. Eg kjøpte drill til Rållså ein gong. For det var det ho ønska seg. Sa ho. Det som er Rållserauå og meg sin felles plattform, før ungar og hus og alt det der som fort vert hovudprosjekt og vel så det, det er musikk, tekst, h...
Kommentarer
Det later til at Nettis tunghørthet er på bedringens vei. Yes sir, it's a fucking miracle! Dette er en av grunnene til at de rare bare har hagefest hvert annet år.
"Norwegian Goth-metal giants Tristania throw down the gauntlet so you can sniff the glove, while they go all medieval on your ass. It's moody, prog-flavored Goth with lots of time spent under a rusty old railroad bridge. Black to the future, y'all." (Link)
"Hvis du ikke passer dine egne saker, så blir jeg opprørt..."
Kim e me? EG har alltid sagt natti til netti i den tro at hun var alene om nettene. Her Netti type?
Netti påstod at 'det va ei jenta så skreig å skreig heilt te klokkå seks om mårånen'.
Det kan jeg overhodet ikke minnes.