Skolekorps

Når man vokser opp på landet, vil fritidstilbud i mange tilfeller være ganske begrenset. Så var også tilfelle på den øya hvor jeg vokste opp. Foruten hardt kroppsarbeid på gården kunne man(dette var på sytti/åttitallet) velge mellom 'Yngres'(kristelig), 4h, Ymse sports-aktiviteter og skolekorps.
Personlig prøvde jeg de fleste av disse. Med mindre hell.
I Hjelleland var det tre skolekorps, og siden vi soknet til Pister var vi i nedslagsfeltet til Pister skolekorps. Jeg var en enkel sjel- da som nå, og lot meg verve allerede som åtteåring. Der skulle vi først lære noter- i noe som ble kalt 'aspirantperioden', og etter at noen få hadde lært seg det, skulle vi få utdelt instrumenter.De som kjente meg på denne tiden vet at jeg var en ganske så ukonsentrert liten guttepjokk, og syntes egentlig mest om det å kunne sitte og fjase og le. Det første instrumentet mitt var en Baryton, en diger dings i blankt blekk, og jeg husker at jeg presset leppene sammen og blåste, og prøvde å få lyd i den, og det var ikke så enkelt. Jeg byttet ut Barytonen med et althorn, for det var betydelig lettere å bære. Pister skolekorps befant seg på avgrunnens rand i 1978. Det låt helt jævlig, og rekrutteringen var dårlig. Nå kan man lett argumentere med at alle skolekorps låter jævlig- en uttalelse jeg langt på vei støtter. Jeg tror at skolekorpsene må ha oppstått i kjølvannet av frigjøringen fra Tyskerne. Men hvis man skulle frigjøre seg- hvorfor skulle man på død og liv spille den fryktelige musikken deres, da?'Gammel negermarsj' eller hva de nå heter disse sangene? Ulogisk! 17. Mai med en haug med uniformerte unger som spiller falskt på instrumentene sine, og marsjerer i utakt.Hurra! Hurra for Norge! Og syttende mai.
Nåvel: min karriere i Pister skolekorps gikk i graven når korpset gikk ned. Jeg husker vagt en korpstur til Røldal, at vi kjørte i en gammel buss som luktet urin, og at jeg ble bilsyk og måtte spy. Og så husker jeg at han som spilte stortromme var for veik til å bære tromma, så en stor gutt måtte gå foran og ha den på ryggen. Det var ganske morsomt.