Bølgedal

Det er ikke bare gode dager.
Det er tunge dager også, og slik må det vel kanskje være- bølgedalete.
I går gled jeg ned i en slik, og er det forsåvidt ennå.
Det må være bittelitt rom for mørke også.
Bakgrunnen er kanskje midtøsten, og kanskje at det er så lummert- og har vært det så lenge.
Dette skrev jeg i går når jeg la meg, og det handler om Ole-Johan fra Jakob Sandes 'likfunn' (kjæresten min påstår at Ole-Johan er en hest- det er i såfall et veldig dårlig gampenavn, men det betyr ikke så mye).

Hundedagar

Det er som eg kryp i noko
noko stinkande seigt
Det er som alt rundt meg er rote
Det er som alt kring meg er daudt
Lufta står tung og dirrande still
Og alle som vakar har gått seg vill
Langt inni labyrinten
Djupt inni berget det blå.

Det er som om fluger og makk
har sett seg i kjøtet
og ete seg inn
og no er vi eitt
Og tanken flyt som ei stripe med blod
på hud som ein gong var glatt
Den som lever får sjå
Den som er dau forgår.