new order

 Det blir sagt at nøkkelen til et langt, eller stryk det. Nøkkelen til et lykkelig liv er å holde liv i nysgjerrigheten, og utfordre seg selv - lære seg nye ting - gjøre nye ting hele tiden. Utvide horisonten. Jobbe på nye måter.

Jeg kjenner sånne mennesker - sånne som gjør slike ting - jeg er ikke der. Dessverre eller heldigvis.

På mandag hadde Rållså og jeg 7 års bryllupsdag. Det er ikke så ofte at vi markerer slikt, men det laga seg denne gangen, og jeg foreslo sushi siden jeg vet at Rållså liker det, mens jeg (fram til mandag) ikke hadde smakt det i det hele tatt.

Jeg vil si at jeg har hatt et nokså fullverdig liv på tross av dette, motstanden mot rå fisk har ikke vært innbitt og hatefull, det har bare ikke vært noe som har ligget høyt på prioriteringslista. Jeg har strengt tatt ikke noen prioriteringsliste. Når jeg tenker meg om.

Jeg har vært likegyldig til sushi, la oss heller si det sånn.

Vi hadde Endre med oss i bilen, i høstværet, og han underholdt oss med anekdoter fra Minecraft på veien ned til byen, og så parkerte vi borte på Horhaug, og ruslet ned til MIYAKO, som ligger nede i Pedersgata.

Det er rart at Pedersgata har blitt restaurantgata i Stavanger. Da jeg bodde der på nittitallet, var det bare to restauranter der - Blåsenborg bensinstasjon - og den meget suspekte (men billige) kinesiskitalienske takeaway-restauranten Peders.

Nei, vent - det var en italiensk også som het La Gondola.

Nåvel. Slik det er nå, så er det vegg i vegg med kulinariske fristelser, så langt øyet kan se. Jeg liker god mat, men jeg er ingen feinschmecker.  Det er ikke for alle, det der. Jeg er ikke ølkjenner heller. 

Favortittsjappa mi i Pedersgata er Løvås bruktbu, som selger brukte tegneserier og tv-serier og filmer på DVD og Blu-ray. Løvås var fast post på byturen da vi reiste dit i barneårene også. Løvås ruler.

MIYAKO ser nokså hipp og urban ut der den ligger - en takeawaydel, åpent kjøkken, og nokså stilig restaurant.

Vi ble henvist til et bord, som vi hadde bestilt på forhånd. Sønnen ville ha sjokoladekake med is, og Rållså og jeg bestilte noe sushigreier som jeg ikke husker hva het, og da det kom så jeg at det var litt av hvert - biter med fisk og ris, laks og noe hvit fisk, sammen med et partre forskjellige sauser og jah - det var jo fremmed for meg, dette. Men ikke direkte avskrekkende.

Den overmodige sønnen ville også smake, og Rållså plukket ut en bit som liksom ikke var så fiskete, dyppet den i sausen og førte den mot munnen hans.

- ÆSJ! USJ! DET VA EKKELT, roper han i det sushibiten treffer utsiden av munnen hans

Han bli hysjet på, og overlates så til fantaen og sjokoladekaka.

Selv smaker jeg på de fleste bitene. Uten å egentlig vite hva som er hva, det er ikke ille, godt tilogmed, noe av det, fram til jeg kommer til en bit som fremkaller diskrete brekninger, og etter den klarer jeg ikke å spise de andre heller.

Rållså - som er den eneste som har noe referansegrunnlag - sier at det var veldig godt, både på smak og konsistens, og jeg er ikke uenig.

Jeg tar ei sjokoladekake jeg også, siden det er bryllupsdag og alt.

Og så kjører vi hjem i Oktoberkvelden. Hjem til Tjensvoll.