Du må sette opp en god disposisjon slik at du unngår aproposer (men det går helt fint uten også)

 Forleden var Rållså, Ingrid og jeg på en prøveforestilling av Narnia på hovedscenen på Rogaland Teater.

Vi hadde seter helt framme på første rad, helt på midten, og da det skulle starte svikta først prosjektoren - som hadde en nokså stor rolle i åpningen, og rett etterpå røyk det noen sikringer, så da blei det tid til å handle smågodt og kaffe i foajeen.

Skuespillerne var i gang etter en snau halvtime, og vi ble dratt inn i et univers av svart og hvitt, og noen sinnsykt kule kostymer, som var veldig gothic (bare med varianter av horn) og en stor del av dybden i scenen var brukt til ei diger, rund plate, hvor dramaet utspilte seg.

Tre eldre ungdommer fungerte som fortellere, og jeg synes alle oppå scenen der gjør en fantastisk innsats. Det blir brukt veldig moderne teknologi, som også fungerer godt, et kamera som filmer som blir blåst opp på storskjerm. Nydelig lyssetting, og 'gjengen' til isdronninga var helt fantastiske.

De mest rørende scenene er hvor det blir sunget opera, jeg tror det er fra Puccini, blant annet i sluttscenen som, ja, jeg er jo nokså emosjonell, men der ble jeg blank i øynene.

Jeg har aldri vært på en teaterforestilling uten å få NOE igjen for det (kanskje bortsett fra jeg en gang jeg hadde vært på puben og sett Liverpool først, og sovna underveis)  Her går det fint å holde seg våken og det å se unger som har jobba med en forestilling i mange uker første gang de spiller for et publikum, og når det er folk i salen og applausen bryter løs, det er vakkert og dypt rørende.

For meg er det likevel noe som mangler for at jeg skal ta HELT av og det er ikke ungenes feil. Kanskje er det manuskriptet som ikke er helt der det skal, eller regien? Eller kanskje det bare var meg som hadde inntatt for mye kaffe og sjokolade.