Samling i bånn.
Blogger litt på en lokal LFC-side også. Denne skrev jeg i går og nå vil jeg dele den med mine trofaste. Jeg har knabbet Frk. Figens 'suring og grining' for det synes jeg er et fantastisk bra uttrykk.
En av våpendragerne fra Sportspuben uttrykte følgende hjertesukk i pausen i den første FA-cupkampen mot Everton : 'Eg e faen så lide motiverte for tiå at det e bare såvidt at eg orke å se kampar lenger'. Jeg kjenner godt den følelsen og særlig nå - etter en nitrist forestilling på Goodison park - som endte med tap og Gerrard på skadelisten og spilllere som garantert ikke har fått den kampen ut av beina når Pompey står for tur på Lørdag.
Jeg prøvde å løfte spiriten litt og sa noe om at vi ikke måtte gi opp og at vi aldri måtte glemme Istanbul. Og at det var alt for tidlig å gi opp etter halvspilt kamp. 'I pausen i Istanbul sto eg å grein bag tribunen' repliserte han. Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si.
Det er mye positivt å si om årets sesong så langt. To seire mot Chelsea og èn mot United, puljevinnere i Champions League.mm. Problemet er selvsagt alle uavgjort-kampene på eget gress. Men VANLIGVIS pleier vi å være hektet av på dette tidspunktet i sesongen. Det er mye å spille for ennå og det har absolutt ingen hensikt å gi opp.
Når jeg hører folk som leter etter syndebukker ( Det pleier å være enn viss Nederlender med utstående ører men i det siste har det vært en overtent midtbanespiller fra Brasil) så forstår jeg hvorfor. Men det gagner ingen å skylde på enkeltspillere som underpresterer. Hvis det ikke er Dossena vel å merke som er min favorittsyndebukk. At Rafa ofte foretar tilsynelatende uforståelige laguttak og bytter i løpet av en kamp er en annen sak men vi må huske at han også gjerne vil vinne hver eneste kamp. Det er på tide å foreta en samling i bånn og alle som støtter dette laget må rope høyere, synge høyere og engasjere seg mer og løfte fram spillerne. Supportere skal fungere som flytevester - ikke som slipesteiner om halsen.
Det er plenty med tid til grining og suring seinere. Men la oss håpe at det ikke blir nødvendig.
Nåvel. Da jeg var bosatt i Southampton i England hadde jeg jobb på en såkalt 'local' pub. Det var ikke noe overskuddsprosjekt. Jeg hadde 5 pund i timen som var over minstelønn men som ikke akkurat var til å bli rik på likevel. En pint Kronenburg kostet £2.50 og når jeg var ferdig med skiftet mitt pleide jeg å sette meg ned for å drikke med gamlegutta. Alt i alt så la jeg nok igjen mer penger på The Junction enn hva jeg tjente.
Det var i den perioden jeg lærte om engelskmenns drikkevaner. De praktiserer 'runder' - dvs. at en gjerne kjøper drikke til alle de som han man kjenner. Blir man inkludert i en slik runde er det forferdelig uhøflig å takke nei. Det å ikke tilby å kjøpe neste runde er enda mer uhøflig. Her i Norge sitter vi vanligvis og klamrer oss til hvert vårt glass og det er kanskje ikke så rart med de alkoholprisene det opereres med. Likevel synes jeg den Engelske måten er mye mer sosial enn den Norske. Det resulterer ofte i at man blir en del fullere men det får man bare stå i.
Javel - chin up, alle sammen! Vi kommer knallhardt tilbake ved neste anledning.
Blodrød hilsen
Påskeharen
En av våpendragerne fra Sportspuben uttrykte følgende hjertesukk i pausen i den første FA-cupkampen mot Everton : 'Eg e faen så lide motiverte for tiå at det e bare såvidt at eg orke å se kampar lenger'. Jeg kjenner godt den følelsen og særlig nå - etter en nitrist forestilling på Goodison park - som endte med tap og Gerrard på skadelisten og spilllere som garantert ikke har fått den kampen ut av beina når Pompey står for tur på Lørdag.
Jeg prøvde å løfte spiriten litt og sa noe om at vi ikke måtte gi opp og at vi aldri måtte glemme Istanbul. Og at det var alt for tidlig å gi opp etter halvspilt kamp. 'I pausen i Istanbul sto eg å grein bag tribunen' repliserte han. Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si.
Det er mye positivt å si om årets sesong så langt. To seire mot Chelsea og èn mot United, puljevinnere i Champions League.mm. Problemet er selvsagt alle uavgjort-kampene på eget gress. Men VANLIGVIS pleier vi å være hektet av på dette tidspunktet i sesongen. Det er mye å spille for ennå og det har absolutt ingen hensikt å gi opp.
Når jeg hører folk som leter etter syndebukker ( Det pleier å være enn viss Nederlender med utstående ører men i det siste har det vært en overtent midtbanespiller fra Brasil) så forstår jeg hvorfor. Men det gagner ingen å skylde på enkeltspillere som underpresterer. Hvis det ikke er Dossena vel å merke som er min favorittsyndebukk. At Rafa ofte foretar tilsynelatende uforståelige laguttak og bytter i løpet av en kamp er en annen sak men vi må huske at han også gjerne vil vinne hver eneste kamp. Det er på tide å foreta en samling i bånn og alle som støtter dette laget må rope høyere, synge høyere og engasjere seg mer og løfte fram spillerne. Supportere skal fungere som flytevester - ikke som slipesteiner om halsen.
Det er plenty med tid til grining og suring seinere. Men la oss håpe at det ikke blir nødvendig.
Nåvel. Da jeg var bosatt i Southampton i England hadde jeg jobb på en såkalt 'local' pub. Det var ikke noe overskuddsprosjekt. Jeg hadde 5 pund i timen som var over minstelønn men som ikke akkurat var til å bli rik på likevel. En pint Kronenburg kostet £2.50 og når jeg var ferdig med skiftet mitt pleide jeg å sette meg ned for å drikke med gamlegutta. Alt i alt så la jeg nok igjen mer penger på The Junction enn hva jeg tjente.
Det var i den perioden jeg lærte om engelskmenns drikkevaner. De praktiserer 'runder' - dvs. at en gjerne kjøper drikke til alle de som han man kjenner. Blir man inkludert i en slik runde er det forferdelig uhøflig å takke nei. Det å ikke tilby å kjøpe neste runde er enda mer uhøflig. Her i Norge sitter vi vanligvis og klamrer oss til hvert vårt glass og det er kanskje ikke så rart med de alkoholprisene det opereres med. Likevel synes jeg den Engelske måten er mye mer sosial enn den Norske. Det resulterer ofte i at man blir en del fullere men det får man bare stå i.
Javel - chin up, alle sammen! Vi kommer knallhardt tilbake ved neste anledning.
Blodrød hilsen
Påskeharen
Kommentarer