Fear factor.

I går gjorde jeg min første opptreden på et tannlegekontor på seks år. Det var ikke så mye jeg fikk sagt - siden jeg til enhver tid hadde fremmedlegemer inni munnen - men det ble da et og annet 'ÆI' og forsiktig risting på hodet ved spørsmål om det var vondt og 'MM' for å bekrefte at jeg oppfattet hva hun sa.

Tannleging etter skippertaksmetoden er ikke noe som anbefales hvis man ikke har en veldig sprek privatøkonomi, men alt i alt så ble dette mindre dyrt enn jeg på forhånd hadde forestilt meg.

Men det jeg skulle si var at jeg ikke er blant de mange som frykter tannlegingen og alt dens vesen med skarpe objekter og høyfrekvente durelyder. Jeg synes ikke det er behagelig (å trekke tenner var helt jævlig - det har jeg blogget om før), men jeg bruker ikke tid på å grue meg og denslags. En annen ting det er vanlig å være skeptisk til er å fly. Men heller ikke på denne fronten har jeg noen problemer.
Dette er ikke tøffing for hør bare:

Jeg er redd for å hilse på mennesker jeg ikke kjenner, for å ringe til offentlige kontorer, for å gjøre nye ting. Jeg er veldig bekymret for hvordan jeg vil takle rollen som far. Jeg er redd for å kjøre bil til plasser jeg ikke har besøkt før for jeg er redd for å rote meg bort. Jeg er redd for kjøpesentre. Jeg er redd for å gå alene inn i klesbutikker for slike steder får meg til å føle meg så forferdelig uhipp. Til å være gud er jeg ganske kjerring på enkelte områder.

Jada. Dette er bare et utvalg over små og større fobier jeg har i hverdagen.
Det later til at det er et mønster i alt sammen og hvis man skal si noe generelt så vil det være at jeg er mest redd for nye ting hvor jeg selv kan føkke opp.
I et fly eller en tannlegestol er det andre som styrer instrumentene og da lener jeg meg tilbake og stoler på at de vet hva de driver med. Uansett så er det ikke noe jeg kan gjøre hvis så ikke er tilfelle.

Kommentarer

Anonym sa…
En annen rød tråd er at det du frykter strengt tatt, objektivt sett, ikke innebærer veldig stor risiko. Og omvendt.

Jeg er redd for parkeringshus.
paaskeharen sa…
Hvis det er èn ting som er sikkert så er det at frykt er subjektivt og basert på følelser heller enn logikk.
Jeg forstår ikke hvordan et menneske som bestandig har vært godt likt av alle kan være redd for å omgås nye mennesker?
Mange av de tingene du ikke liker så godt har jeg også strevd litt med.

Nå for tiden er jeg mest redd for:
- blod, eller at Freken jr skal skade seg og at jeg flipper ut og gjør helt feil ting
- at ingen liker meg på det nye stedet, slik at jeg blir ensom
- parkeringshus
- rygge på smale veier
- klage på maten/ husleien/ osv
- tannlegen
- gjøre noe feil så Freken jr får vondt eller blir lei seg (noe som er uunngåelig i lengden)

Jeg er reddest der jeg kan føkke opp selv, jeg også. Ingen grunn til å bekymre seg om ting en ikke kan påvirke.

Du blir en god pappa. Du må gjerne si sånn "det kan vel faensje du veda" og sånt, men jeg vet at du blir bra.
Og jeg skal få låne mammaen hele helga!

Jeg er nervøs for ting jeg selv kan føkke opp, men redd for tannlegen. Jeg-låser-meg-inn-på-toalettet-og-besvimer-litt-redd. (Og da blir det mye styr.)

Og så er jeg redd for torsk. Ikke død torsk eller torsk i kum på fisketorget, men torsk i havet under båten som kan nappe deg i knærne om du ramler på sjøen.

Brrrr.
Anonym sa…
Påskeharens følelses-forum:) Jeg er mest redd for ting jeg IKKE har kontroll over. At det skal være noe galt med beibiene eller at de skal dette ut før de skal. Å fly. At noen jeg er glad i skal dø. Å få kreft.
paaskeharen sa…
Jeg frykter at jeg nok en gang har tatt katta i hekken ved kjøp av denne datamaskinen.
neida, datamaskiner er dårlige kjøp pr definisjon, så man kan ikke bli lurt.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta