Smilende tenner (som et lam til slaktebenken)

Jeg er ikke av dem som frykter tannleger mest, når jeg var liten hadde jeg noen hull, men ikke ekstremt mange. Jeg har aldri hatt tannregulering eller denslags.
Jeg synes selvfølgelig at det er ubehagelig å ligge der med kjeften på vidt gap, og en slimsuger i den ene munnviken( som suger seg fast i tungen hele tiden).Og tamponger mellom leppa og tennene.
Og ingen kan si at det er komfy å bli stukket i tennene med en spiss metallgjenstand, eller bli borret i.
Likevel har jeg aldri fryktet tannlegen.
Etter jeg var ferdig i militæret hadde jeg en lang pause fra odontologer. Vi snakker elleve-tolv år. Det kan nok ha vært flere grunner til denne pausen- den mest opplagte er selvsagt latskap/likegyldighet, mens det faktum at tannleger tar seg skamløst mye betalt heller ikke akkurat bidro til å lokke meg tilbake i stolen.

Etter den tolv år lange tannlegefrie perioden av mitt liv, ble det bestilt time til meg på en klinikk som bærer navnet 'Smilende tenner' (det ER sant). Jeg er sikker på at det har vært mer gråt enn latter i de lokalene- for å si det sånn. Selvsagt var det ikke jeg selv som bestilte- men når jeg fikk time så hadde jeg ikke lenger noen unnskyldning for å fortsette mitt tannlege-sølibat.
Selve timen gikk forsåvidt greit- jeg hadde to hull (noe som er temmelig imponerende- den lange friperioden tatt i betraktning), og så hakket han ut en kilo tannstein, og så måtte jeg trekke visdomstennene- sa tannlegen. Han skulle bestille time for meg hos tannkirurgen på sentralsykehuset. Jeg hadde aldri trukket en tann før, men på dette tidspunktet var jeg først og fremst lettet over at jeg bare hadde to hull, og betalte mine 3500 kroner med forholdsvis lett hjerte(når jeg leste regningen etterpå, inkluderte den blant annet: 'instruksjon for bruk av tanntråd'-kr 100, samt 'hygienetiltak' kr 50)
Uansett så opprant dagen da jeg skulle møte på sykehuset og bli kvitt de bakerste jekslene mine. Jeg var veldig tidlig, og vaste selvsagt rundt i en evighet før jeg fant ut hvor jeg skulle møte. Men så fant jeg det da- til slutt.
Jeg husker ikke så mye av hvordan det så ut på kontoret til Gong, som var etternavnet hans, men jeg sa ja når han spurte om jeg ville ta alle fire visdomstennene på en gang(dusteharen), og ja til bedøvelse(senere skulle jeg si ja til enda mer bedøvelse, og skrike på enda mer). I taket over stolen hang det en plakat av 'Popquiz-trulte' som jeg hatet da, og som jeg fortsatt forbanner paitrai for å ha tatt i sin tjeneste for en god del år siden. Stefaren var fan. Selvsagt. Hun hadde vært sammen med Dole 'Blåveisen' Karlsen .Nå er hun gift med Johnnie Flau. Say no more.
Etter at Slakteren (er det ok at jeg kaller han slakteren? eller torturisten, kanskje?) mente at bedøvelsen hadde satt seg, tok han fram en tang, og noe som lignet på en meisel Han begynte i underkjeven- ba meg gape så høyt jeg kunne. Jeg gapte, og han tok tak rundt tanna med tanga og røsket så hardt han kunne. Jeg vet ikke helt hvor røttene til visdomstennene befinner seg, men jeg verket i testiklene. Det knakte inni kjeven, og til slutt kom tanna, den var stor og stygg. Han røyk umiddelbart på den neste, og den måtte han kløyve med meiselen først. Jeg har aldri hatt det så vondt(selv når datteren til slakteren var på radioen). Etter en evighet var han ferdig. Jeg måtte sys inni kjeften- som blødde helt jævlig. Så fikk jeg en resept på noe smertestillende narkotika som ikke virket. Og så var jeg egenmeldt i tre dager. Det er det vondeste jeg har vært med på i mitt liv- og barnefødsler må være peanuts i forhold til dette. Jeg håper Gongen og slekta hans aldri krysser min sti igjen.