Menneskets beste venn- hunden
Det har vært en aldeles strålende helg.
Først Fredagens gardenparty hos Arnstein og Pål Øystein, og senere overnattingsturen på Marinas hytte på forsand. Det var Marina, Flannellskjortemannen, Leah, Skjærtil, Schwein-Tarja, kjæresten min- og meg selv.Fantastiske mennesker.
Samt tre hannhunder av ulik størrelse og alder. Dette skal handle mest om dem.
Den ene av dem utmerket seg tidlig med å tisse på veska mi. Senere gikk det slag i slag for disse tre sjarmtrollene, som vekselvis pulte hverandre i rompa, sloss seg imellom om pinner og oppmerksomhet, badet, trådde i jordvepsbol, hylte og bjeffet og badet til den store gullmedaljen.
I frykt for å bli ekskludert fra fremtidige hytteturer, men likevel- ærlig talt: Hva er det som gjør at mennesker ved sine fulle fem vil ha en hund(eller flere) boende hjemme i stua? La gå, de kan være sjarmerende i små, tusendelssekunder, og førerhunder og trekkhunder og gjeterhunder har nytteverdi, men alle de andre?
Skjerpings- folkens.
Spiser ekskrementer gjør de også.
Takk for oppmerksomheten.
Kommentarer
Enslig og over 60, Greitt.
Ellers, enig med Påskeharen!
Du finne nok på ein fantastiske grunn si du har ein..
Synes uansett at det var litt festelig me han som ringte kari mills å lurte på om han kunne få katt av u.. De kunne han jo , men u bjunnte å lura når det blei snakk om ka farge kattar hu hadde.. då u ramste opp sa han bare nei , nei , nei.. Så lurte u på ka de va.. så sa ann de va feil farge.. ka ann sko me di då? flå di å sy skinnet på treskoa.. hø hø hø.. De synes ikkje hu va såååå løye