Flanellskjortemannen

For et snaut tiår siden gjorde en underlig, men svært hyggelig figur inntog i det vesle bygdetulling-miljøet vårt i Stavanger. Han var alltid kledd i rutete flanellskjorter, og kom fra Østlandet(det var frøken Tvitt, nå fru etellerannet som hadde overtalt ham til å flytte hit). Det er ikke alltid like lett å få innpass i et såpass lite og sammensveiset samfunn som vi var på den tiden. Jeg husker vagt et nachspiel (som jeg selvsagt sovnet fra etterhvert) i flanellskjortemannens aspirantperiode hvor han slengte ut følgende brannfakkel: 'Jim Morrison er oppskrytt'. Slikt kunne man ikke bare si og forvente å slippe ustraffet fra det. Runar satt full og arrogant i en krok- kikket på flanellskjortemannen og repliserte hånlig: 'Jææævla idiot'. Det fikk jekket gjesten tilstrekkelig ned. Og lysten til å komme med flere kontroversielle uttalelser ble kvalt i tilløpet.
Flanellskjortemannen ble tidlig berømt for sin bedagelige natur, og sin forkjærlighet for gul miks og kaffe. Nåja, det gikk noen uker, og vi ble bedre og bedre kjent med Østlendingen vår, og så var det en Lørdag at vi ble invitert til Slangeleder for å se landskamp. Til en slik anledning hører selvsagt både pils og godt humør, og denne spesielle kvelden var intet unntak. Så gikk det en stund- nasjonalsangene var ferdigspilt på skjermen, og kampen startet. På denne tiden spilte det en midstopper ved navn Robby Jahnsen på det norske landslaget. Tilfeldigheter ville ha det til at denne middelmådige Manchester United spilleren har et fjernt slektskap til flanellskjorte mannen.Det burde han nok ha holdt for seg selv. Flanellskjortemannen:'Jeg er tremenningen til Robby Jahnsen'. Stillhet. Runar: ' Og jeg er søskenbarnet til Brillo'. Unison krampelatter.
Det er mulig at slike slektsbånd imponerer i andre kretser. Men ikke hos oss. Jeg vet at det er flere enn meg som setter Tønsdals' store sønn høyt.