Bråkebeltet on tour

Jeg vet ikke hvor mange av mine lesere som var P3-lyttere på den tiden det legendariske radioprogrammet Karate- anført av brødrene Schau og Kyrre Holm johannesen gikk på lufta. Undertegnede var stor fan av programmet, og særlig av det mildt sagt fargerike galleriet av gjester som ble presentert. Av de mest minneverdige karakterene var brødrene Kim og Jim Enoksen fra bråkebeltet- Schau-gutta hadde nemlig en teori om at det gikk et geografisk belte over hele landet, som var veldig smalt- og de som bodde innenfor dette beltet brølte og bråkte og laget et helvetes leven hele tiden.

Saken er at når mange jeg kjenner inntar spiritus i mengder over anbefalt nivå (som er minst mulig), stiger støynivået, og ikke minst øker volumet i stemmen. Jeg faller selv inn under nevnte kategori, det samme gjør Pål Øystein, Åsbjønn, og ikke minst Runar. De som føler seg utelatt må gjerne skrive seg på lista.

For omtrent tre år siden, skulle undertegnede og Pål Øystein en tur på Folken for å bivåne et orkester ved navn Cowboy Junkies. Jeg visste ikke stort om bandet, og det tror jeg ikke Pål Øystein heller gjorde - bare at de sto bak en fin coverversjon av Velvet Undergrounds' Sweet Jane. Vel, vi møttes uansett i baren på SAS-hotellet, hvor vi konsumerte drinker i et forholdsvis høyt tempo. Formen ble etter hvert veldig bra, og vi skjenet lykkelige over gata til Folken- hvor konserten var godt i gang alt. Når vi kom opp i storsalen fikk vi se et snodig syn- det var satt ut stoler til publikum, og bandet på scenen satt forsyne meg de også. Det tok ikke lang tid før vi forsto at vi var uønsket, det ble mye hysjing, og særlig etter at undertegnede hadde uttrykt at preikingen mellom sangene absolutt var å foretrekke foran sangene i seg selv- besvart av en høy og hjertelig latter fra min svirebror.
Da kom det en vakt bort, og ba oss om å forlate lokalet. Det gjorde vi med den største fornøyelse- og forsvant tilbake til basen- baren på SAS-hotellet. Det er ikke så mye mer jeg kan erindre fra selve kvelden, men når jeg leste konsertanmeldelsen i Byens største avis, var det viet oppmerksomhet til noen som hadde oppført seg støyende, og dermed forstyrret de sarte sjelene på scenen og i salen. Hm. Det toppet seg når det viste seg at vi var tema i gjesteboka til bandet på internett også. Jeg er ikke særlig stolt over å ha ødelagt andre menneskers konsertopplevelser, men når det er sagt- synes jeg at både publikum og bandet var en slapp og blodfattig affære. Jeg forteller vel egentlig denne historien- først og fremst for å illustrere hvordan det kan gå hvis man i bråkebelte-modus havner på 'feil' sted.