Kort og rocka
En eks hadde en gang en venn, og det må ha vært på nittitallet, og han hadde sagt noe sånn som der inne pleie eg å kjøba kremar og lotions.
For meg var det totalt absurd, jeg lo høyt og lenge, og tenkte at der har du faen meg en nisse. Jeg hadde ingen som helst forståelse for at en mann i 20-årene skulle ha behov for å kjøpe kremer og lotions, og slett ikke bruke det selv.
Husk at jeg er lannas. Husk at jeg ikke er utprega forfengelig. Jeg er mye rart og lite flatterende, men forfengelig, det er jeg ikke.
Det finnes mennesker i min nære omgangskrets som mener at jeg sikkert kunne brydd meg mer om hvordan jeg tok meg ut, og særlig nå kanskje, som jeg er i ferd med å bli en gammel føkk, og vi gamliser, vi skrumper liksom sammen, og det vokser stive rare hår på oss, som står rett ut av ører og øyenbryn og nesebor, og ja, dere husker kanskje reportasjen min fra hudpleiesalongen i 2015, før jeg skulle gifte meg, en one-off, som det heter, både giftinga og hudpleien.
Nåvel. Jeg går ikke så ofte til frisør heller. Jeg har brukt å gå til Audhild, fordi jeg kjenner henne, og jeg liker å radle med henne, og hun får meg ikke til å føle meg teit, selv om jeg må sitte foran det helvetes speilet og forsøke å ikke se meg selv i øynene. Og så er hun koselig og byr på kaffe.
Hele vinteren har jeg gått rundt og latt være å klippe meg og barbere meg, og det har vært en jævla dritvinter, med pandemi og regn og vind og middels gode opplevelser i jobb og på privaten, men nå er liksom våren i anmarsj, og selv om det er kaldt, så er det et vidunderlig lys, og nakne løvtrær står i silhuett mot den klare himmelen. Vakkert er det. Reint.
Og så var det noe annet som åpna seg også, en spillejobb i England, som har vært utsatt en haug med ganger, og det var vel det som dytta meg over streken. Er man vokalist i et band i 2022, så skal man være synlig. Jeg er nok den minst forfengelige i Long Night også, med ganske god margin. Skal man være synlig, så trenger man ikke se ut som et dass, eller en uteligger (som Ollves datter trodde jeg var).
Jeg tok mesteparten av skjegget forrige uke, og i morgen reiser vi, og i dag fikk jeg det travelt med å få klippet meg, og Rållså foreslo Cutters på Madla Amfi, for de var billige, og man trengte ikke bestille time, og en time og et kvarter før jeg skulle være på jobb, rusla jeg bort til Madla Amfi, rusla en snarvei som viste seg å være en omvei, og jeg er faen ikke noe glad i slike store kjøpesentre med tilhørende kattesoulmusikk og alt for mange mennesker, drivende i en slags golfstrøm mellom alle butikkene.
Til slutt fant jeg Cutters. Det var ingen folk der, bortsett fra to berter i kattekvinnekostymer som sto og svaia til den forferdelige popmusikken, og så måtte jeg registrere meg på en skjerm som jeg nesten ikke så, for jeg hadde ikke brillene med meg, men etter diverse plunder kunne jeg sette meg.
Du har ikkje klippet deg på en stund. Sa den ene kattekvinnen med et snev av østeuropeisk aksent.
Nei, eg har kje det. (våken dame, dette her).
Hvordan vil du ha det?
Kort og rocka.
Ja, kort, svarte hun bekreftende.
Mens hun styrte på med sitt, kom det en mann til inn, jeg så han bare i øyekroken, men hørte at han forsøkte å være koselig morsom med den andre frisøren.
Du må tynna det godt me øyrene, der e det alt for tjukt
Kan du forstå det? At det e så tjukt der, og så e der ingenting på toppen?
Når det blese står det rett opp.
Jeg synes han var morsom, men det var synd på han, at han ikke fikk et smil eller bekreftelse. Men disse frisørene har vel hørt alt før, og når de skal klippe så fort som mulig, så har de vel ikke tid til å pludre med ensomme menn på jakt etter bekreftelse.
Det er trist.
Jeg trivdes med min frisør, ingen av oss sa noe. Krøllene mine falt om skuldrene som det siste løvet i november.
Vil du ha noe voks i?
Ja takk.
Det tok 15 minutter. Det blåste kaldt om ørene mine da jeg kom ut.
Men jeg følte meg som en ny mann.
Selv om jeg mistenker at jeg fortsatt er han gamle.
Kommentarer