Ho klynga seg til meg, som var eg eit tre ho kunne klyva i.
Som om eg kunne gje henne utsyn over heile kommunen.
Kan hende tenkte ho byggja ei hytte i meg,
og slå seg til der for store delar av sommaren.
Det var då eg skjøna at eg hadde sett røter
Takk til Runar,og takk til Ruud
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Takk til Runar for å ha gitt meg det klistremerket av Ruud van Nistlerooy. Takk til Ruud for å ha gitt meg det beste pisset i mitt liv.
Til de som ikke forstår helt hva det går i: Runar ga meg et klistermerke hvor Man-U-'stjernen' Ruud hvar avbildet. Når jeg var ute og så kamp i går(jeg vil forresten ikke snakke om kampen) fikk jeg klistret dette bildet på innsiden av et toalett, slik at det ble en fryd å late vannet. For Arnfinn, Arnstein, Turbo-Tom, Beelsebub og undertegnede.
Når ein har vore saman i over tjue år, så er det der med å kjøpa gode presangar til jul og fødselsdagar noko som ikkje vert lettare. Eller det er i alle høve mi erfaring. Det varierer nok ein heil del kva forventningar ein har til gåver, både dei ein gjer og særleg dei ein får. Kva slags type par ein er vil sjølvsagt bety noko. Ei god gåve KAN vera ein fin måte å seia til den andre at ein set pris på hen. At ein ser henne eller han. To gonger var eg med far min på julegåvehandling på litla julafta. Gåva til mor var den einaste julegåva som var hans ansvar. Begge gongane var det noko dyrt og stort og blankt frå ein gullsmedbutikk. Begge gongene var det suksess heime hjå mor, og mor var vel verdt dei blanke tinga, det er det ikkje tvil om. Eg kjøpte drill til Rållså ein gong. For det var det ho ønska seg. Sa ho. Det som er Rållserauå og meg sin felles plattform, før ungar og hus og alt det der som fort vert hovudprosjekt og vel så det, det er musikk, tekst, h...
Kjære Farmor er åttivis av år og hun har vært mye syk i det siste. Det er trist når folk en kjenner blir gamle, men heldigvis er hun bedre nå. Hun har kjørt bil siden begynnelsen av åttitallet og det har hun gjort godt - aldri vært borti noe som helst - forsiktig som hun er. Jeg tror ikke hun har kjørt fortere enn seksti noen gang heller, så hun har holdt seg godt innenfor fartsgrensen. Nå vil hun slutte å kjøre bil sier hun. Det er en stor avgjørelse når man bor på en plass der den eneste kollektivtrafikken som eksisterer er en skolebuss som fyker forbi to ganger daglig. Da kan det fort bli litt stusselig. Jeg kan forstå at kjøreferdighetene blir nedsatt når man blir eldre - at syn og hørsel blir svekket og at man stivner i ledd og nakke - og da kan det være vanskelig å få med seg alt som skjer og da er det fort gjort å raske med seg noen fotgjengere - eller sauer som det heter på de kanter. Men hovedargumentet til Farmor angående innlevering av nøkler og sertifikat er ikke hennes egn...
Kommentarer