Hytteturing (jag trodde englarna fanns...)

-

Hytteturing er noe særnorsk, tror jeg- et tema de fleste av mine lesere kan forholde seg til. Dette mener jeg å ha god dekning for-særlig siden jeg vet at slangeleder kikker innom fra tid til annen. Slangeleder var medlem av en gruppe unge menn som titulerte seg selv for 'Fjells Angels' eller bare 'Fjells', bestående av 4-5 vaseskidar(eller akkurat så mange det gikk an å stue inn i en lyseblå Saab99) som sverget til hemningsløst alkoholkonsum ute i guds frie natur. De hadde sin gullalder på siste halvdel av åttitallet, og opererte hovedsaklig i Viglesdalen og omegn. Jeg har ikke noe behov for å viderefortelle anekdotene jeg har hørt akkurat nå - men jeg har flirt ofte- og mye når jeg har fått dem servert.
Jeg tror kanskje det er vanlig at norsk bygdeungdom tar sine første vaklende skritt i grisefylla i forbindelse med en eller annen hyttetur, mang en lannas har stått tvikroket over blåbærlyngen mens han høylydt har påkallt skogens konge. Også jeg.
Vakkert.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.

-
Bilde
Jeg har alltid lest bøker. Helt siden jeg lærte å lese har jeg kjent dragningen mot det drømte. Dører har åpnet seg og jeg har gått ut, latt meg begeistre og irritere. Latt meg underholde. Når sant skal sies har jeg lest mye middelmådig, og enda mere dårlig. I barndommen var det brødrene Hardy, Hjortefot-bøkene og Gyldendahls Gode Guttebøker-serien (GGG). Bøkene var min flukt fra virkeligheten. Som barn syntes jeg virkeligheten var ulidelig kjedelig, jeg var velsignet med to søstre hvor den ene var en frekk liten burugle som hadde tjukke brilleglass og lapp for øyet, og skreik seg til det hun hadde lyst på (unnskyld til deg, Kajsa). Den andre mislikte jeg like sterkt fordi hun alltid fikk meg til å føle meg underlegen, hun trikset og lurte meg og jeg beit på. Hver gang. Dessuten slapp hun å delta i det daglige arbeidet på gården. Unnskyld til deg også, Bergljot. Jeg hadde en bestemt oppfatning av at dette fraværet av søskenkjærlighet var gjensidig. Men jeg leste da altså mine cowboybøk
Les mer