Anmelderi og respekt


Noen ganger(ganske ofte) i sommer har jeg lest konsertanmeldelser hvor anmelderen/anmeldersken ikke har sett hele konserten de anmelder. Det er ganske paradoksalt, synes jeg.
Tenk hvis en bokanmeldelse bare var basert på de to første kapitlene av boken?
Eller en teateranmeldelse som bare er basert på de tre første replikkene i første akt?
Det er godt mulig at journalistene har hatt det travelt- at de gikk leie etter et par låter(det gjør jeg selv ganske ofte), det er også sansynlig at de har hatt en deadline å rekke, men jeg synes at det er pokker så respektløst overfor både artistene, publikum og leserne å ikke se hele konsertene(les:å faktisk VITE hva man anmelder). Det var ganske fristende å illustere dette innlegget med et bilde av Håkon Moslet, men i akkurat denne sammenhengen er han uskyldig. At han fronter formatering av søppelmusikk rett inn i ørene på den unge generasjonen av radiolyttere, derimot....(Jeg kjenner at jeg må ha en utblåsning om norsk rap i den nærmeste framtid).

Kommentarer

Anonym sa…
Hmm, fin side dette. Tror kanskje jeg kommer til å anmelde den snart...
paaskeharen sa…
tøft! og velkommen! Ikke gidd å lese mer enn foreksempel de to første ordene i hvert innlegg. så får du et fint snitt.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta