Om å brenne
Da Rållså og jeg og Ingrid og Endre flytta til blokka i Slaskamarka for halvannet år siden, gjorde vi en rekke endringer på selve leiligheten. Eller - ikke vi, akkurat - Rållså hadde ønsker, og så betalte vi noen for å gjøre jobben.
En av disse endringene var å få satt inn vedovn. Banken sa ja, og så ville vi sette inn dør mellom kjøkkenet og stua, og så sa de ja til det også, og så lånte vi en haug med penger, og etter en del klatt var både døra og ovnen på plass.
Og sist uke skulle vi ta ovnen i bruk.
Merkelig valg av uke, kanskje.
Særlig med tanke på at det sammenfalt med 'tenne-på-i-blokka-uken' til noen.
Og kommeutavskapet-uken på det personlige planet.
Forøvrig også begynneårøykeigjen-uken.
Men jeg skulle skrive om ovnen. Jeg dro på butikken, kjøpte to sekker ved (jeg gjetta på Latvisk) og en sylinder tennbriketter.
Jeg satte dører og vinduer åpne for å gi god trekk, satte fyr og, tja, det brant jo. Det gjorde det, men hver gang jeg forsøkte å stenge igjen vinduet, sendte ovnen en sky av røyk inn i stua.
Og jeg tenkte faen og helvete, og at han med hornene var på gang igjen.
Rållså poengterte - helt riktig - at hvis vi måtte ha vinduene oppe - for å fyre med ved, så forsvant hensikten. Å fyre for å få det kaldere. Vi brant opp en sekk ved på den måten, og hele leiligheten lukta bål, og frøs gjorde vi, så vi slutta av. Med flere spørsmål enn svar.
Og så prøvde vi litt på Lørdagen også, og det gjorde også personen med svovelstikkene som styrte i kjelleren, og da var jeg ute for å se kamp, og ungene var heldigvis hos svigers.
Men det ble evakuert, og da utrykningspersonellet varslet rållså, åpna hun døra, og lukta av brent slo begge veier. DET E KJE EG SOM HAR SATT FYR, ALTSÅ! Sa hun. ME HAR NYE OMN OG FÅR AN IKKJE TE Å BRENNA. Da lo brannmann Sam, og sa at det var vanlig med nye ovner. Han anbefalte å sjekke feieluka i kjelleren for betong.
Jeg hadde tenkt å slutte av her, med noe heftig tekst om brenning. Jeg hadde tenkt å skrive mer også. Mye mer, men så blir det litt langt, så vi får lage en føljetong.
En av disse endringene var å få satt inn vedovn. Banken sa ja, og så ville vi sette inn dør mellom kjøkkenet og stua, og så sa de ja til det også, og så lånte vi en haug med penger, og etter en del klatt var både døra og ovnen på plass.
Og sist uke skulle vi ta ovnen i bruk.
Merkelig valg av uke, kanskje.
Særlig med tanke på at det sammenfalt med 'tenne-på-i-blokka-uken' til noen.
Og kommeutavskapet-uken på det personlige planet.
Forøvrig også begynneårøykeigjen-uken.
Men jeg skulle skrive om ovnen. Jeg dro på butikken, kjøpte to sekker ved (jeg gjetta på Latvisk) og en sylinder tennbriketter.
Jeg satte dører og vinduer åpne for å gi god trekk, satte fyr og, tja, det brant jo. Det gjorde det, men hver gang jeg forsøkte å stenge igjen vinduet, sendte ovnen en sky av røyk inn i stua.
Og jeg tenkte faen og helvete, og at han med hornene var på gang igjen.
Rållså poengterte - helt riktig - at hvis vi måtte ha vinduene oppe - for å fyre med ved, så forsvant hensikten. Å fyre for å få det kaldere. Vi brant opp en sekk ved på den måten, og hele leiligheten lukta bål, og frøs gjorde vi, så vi slutta av. Med flere spørsmål enn svar.
Og så prøvde vi litt på Lørdagen også, og det gjorde også personen med svovelstikkene som styrte i kjelleren, og da var jeg ute for å se kamp, og ungene var heldigvis hos svigers.
Men det ble evakuert, og da utrykningspersonellet varslet rållså, åpna hun døra, og lukta av brent slo begge veier. DET E KJE EG SOM HAR SATT FYR, ALTSÅ! Sa hun. ME HAR NYE OMN OG FÅR AN IKKJE TE Å BRENNA. Da lo brannmann Sam, og sa at det var vanlig med nye ovner. Han anbefalte å sjekke feieluka i kjelleren for betong.
Jeg hadde tenkt å slutte av her, med noe heftig tekst om brenning. Jeg hadde tenkt å skrive mer også. Mye mer, men så blir det litt langt, så vi får lage en føljetong.
Kommentarer