St. Petri kirke 23. mai


 

Da vi var i Oslo, fikk jeg en tekstmelding fra Jon Eirik, med forslag om en spilling til.

You'll never walk alone og en Skyggebrorsang, tenkte eg, som han skrev det. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke akkurat er noen karaokemann, eller trubadur. Å bryte ut i spontan sang har riktignok skjedd ved noen tilfeller, men oftest i kombinasjon med høyt (altfor høyt) inntak av rusmidler.

Normalt må jeg ha fire uker til å snu meg rundt.

You'll never walk alone har jeg sunget som sanger i to bryllup og ved ett arrangement i regi av Liverbirds Stavanger, da Liverpool-legenden Phil 'Gris' Neal var på besøk.

Foran det første bryllupet - som var på Utstein Kloster - var jeg så nervøs på forhånd at Jon Eirik måtte slippe meg av så jeg fikk spy på Bru - like ved den ikoniske bomstasjonen, selv om jeg kunne både YNWA og The Fields of Anfield Road  veldig godt. 

Det gikk kjempefint likevel, altså. Og i June og Andrew sitt bryllup også. Kjempefint er en sterk firer på min skala, Riktignok skalv jeg litt mer i stemmen enn naudsynt, men det var fordi jeg er nokså lettrørt.

Javel. Jeg sa ja til spilling i Petrikjerkå, som den heter på folkemunne. Bare et par par dager før det skulle skje. Veldig ulikt meg, som sagt

Og det blei tre låter med vokal, og to uten. Vi hadde en øving på mandag, og siden det skulle være med kirkeorgel, brukte vi litt tid på å finne ut hvilke som var best egna.

Petrikjerkå - der har jeg vært ën gang før. Det var opp noen sykt bratte trapper, opp på loftet var det et gigantisk orgel - en hel vegg med piper, og der satt Jon Eirik og genererte en bass som gjorde at det dirra i hele sakrestiet - eller hva det heter.

Herre min hatt for en fantastisk lyd. Det var en hel gjeng med slektninger av Jon Eirik der, som hadde nøklene, og de var veldig hyggelige, og de overhørte lydprøvene. Jeg hadde en mikrofon, en høyttaler og et notestativ, og min gode kumpan styrte med å finne de riktige lydene til de riktige partiene, og halte og dro i spaker og knapper, og fant fram til det han var på jakt etter.

Første gjennomkjøring var skakk, andre satt litt bedre.

Settlista:

 1: Toccata og fuge i D-Moll av Johan Sebastian Bach (Musikken til Det var en gang et menneske)

2: A Perfect Day (Lou Reed) (Gjort til monsterhit via filmen Trainspotting)

3: Paradis (Skyggebror)

4: Also Spracht Zarathustra (Richard Strauss) 

5: You'll Never Walk Alone (Rodgers and Hammerstein).


Jeg er jo ikke spesielt flink til å høre etter, men ettersom jeg forsto (og fortsatt forstår) var dette et slags event, eller noe teambuilding for et lokalt firma.

Det var omtrent 20 stykker, og de satt musestille, eller kanskje de ikke gjorde det, men blei overdøva av orgelet. De satt på galleriet på ene langsida, og jeg sto ved orgelet på motsatt, og da de ikke klappa til den første sangen sa jeg at jeg aldri kom til å forstå hvorfor man nøler med å klappe i kjerkå.

Det er uansett ikke noe allsangfaktor å snakke om i fuge i d-moll.

Jon Eirik fikk skikkelig sving på orgelet, og alt gikk over all forventning helt til jeg sprakk så det sang på refrenget til You'll Never Walk Alone



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta