Det skal lønne seg å jobbe

 

Jeg leste akkurat ferdig Mamma er trygda av Mimir Kristjanson.

Den har ligget i stabelen av uleste bøker en stund, er en paperback utgitt på Kagge forlag i forbindelse med Hele Rogaland Leser. 

Wikipedia: Hele Rogaland leser er et litteraturformidlingsprosjekt initiert av Stavanger bibliotek og drives fra 2010 av Rogaland fylkesbibliotek. Prosjektet startet som et prosjekt til Stavangers kulturhovedstadsår Stavanger2008, og har blitt videreført i årene etter.

Det blir plukket ut en bok, som deles ut gratis over hele fylket, og det er et godt prosjekt, synes jeg, jeg har lest de fleste. Jeg vet ikke om det var i år eller i fjor hele Rogaland leste Mamma er trygda. Antagelig i fjor.

Jeg er litt overrasket over at de lesekyndige i det mørkeblå oljefylket Rogaland har plukket ut en bok som er så politisk, og er skrevet av en Rødt-politiker og Klassekampen-journalist. Og boka er politisk kløpulver. Den gir oss en nokså nøktern, men sterk biografisk beskrivelse av Kristjansons oppvekst som eneste sønnen til en mamma som mister arbeidsevnen på grunn av sykdom, og hvordan velferdsstaten og NAV-systemet er konstruert på en måte som skal gjøre det vanskeligst mulig å få ut de pengene som loven sier at man har krav på. Boka viser også hvordan den såkalte arbeidslinja ble lansert som et middel for å holde trygdeordningene så lave så mulig for at det ikke skal være for behagelig å ikke jobbe. Med dette følger også en god dose skam, en skam over å være syk, og en skam over å være fattig, og en dyp mistillit overfor disse menneskene som er MYE større enn den man har til oss andre. Dette til tross for at vi andre jukser mer, og for enormt mye større beløp.

'Trygdesystemet er mistillitsbasert mens skattesystemet er tillitsbasert', som Mimir skriver.

Det er brei politisk enighet om arbeidslinja. Alle bortsett fra Rødt støtter den. Bare så det er sagt. Å være fattig på Eiganes - byens rikeste bydel i landets rikeste by - det må være det største stigmaet av dem alle, men forfatterens bakgrunn gir en unik og menneskelig innsikt i hvordan livet kan være som pårørende til en ufør i verdens rikeste land.

Det er en knallgod bok dette, som jeg oppfordrer alle til å lese.